Hjertefeil – Ikke uvanlig lidelse hos hest

Hjertefeil er ikke en uvanlig lidelse hos hest – men ofte forblir slike lidelser uoppdaget, fordi de ikke gir kliniske symptomer.

Skrevet av  Silje Rosenberg, cand.med.vet.

Hobbyhester i lett/normalt bruk vil ofte kompensere for en mindre hjertefeil, fordi hjertets maksimale kapasitet aldri blir tatt i bruk. Hos sportshester derimot, kan hjertefeil være en aktuell årsak til nedsatt prestasjon.

Hjertets funksjon er selvsagt så vital at veterinærmedisinen har brede og spesialiserte kunnskaper på feltet. Denne artikkelen omtaler kun de mest basale forhold som det kan være greit for den gode hesteholder å være kjent med.

Hjertets anatomi og funksjon

Vi sier at hesten har to sirkulatoriske systemer: Lungesirkulasjonen og den systemiske sirkulasjonen. Begge systemene har utgangspunkt i og munner tilbake i hjertet.

175_823cce47685b80ff840d0a668f84ccd3_skisse_hjertefeil-copy
Skisse av hestens hjerte og noen av de store blodårene. Den røde fargen indikerer noen av arteriene som fører blodet fra hjertet og ut i kroppen. Den blå fargen indikerer noen av venene som fører blodet fra kroppen og tilbake til hjertet. Illustrasjon: Hestepraksis.no

Når blodet føres gjennom lungesirkulasjonen, fylles det med oksygen og renskes for CO2. Det motsatte skjer i den systemiske sirkulasjonen, hvor okysgen avgis til kroppens vev, og CO2 tas opp. Hjertet er «pumpen» i disse kretsløpene.

Begge de to sirkulatoriske systemene står altså i forbindelse med hjertet, men hos voksne dyr har de ingen øvrig forbindelse med hverandre.

For å holde de to kretsløpene adskilt fra hverandre, er også hjertet delt i to avdelinger: høyre samt venstre forkammer og hjertekammer. Blodet fra lungekretsløpet kommer ned i venstre forkammer og sendes ut i kroppen via venstre hjertekammer. Blodet fra kroppen kommer ned i høyre forkammer, og sendes ut til lungene via høyre hjertekammer.

Transporten av blodet rundt i kretsløpene foregår først og fremst ved hjelp av hjertets sammentrekninger (hjerteslag), selv om andre anatomiske og fysiologiske mekanismer også bidrar til blodtransporten. Et antall klaffer mellom de ulike hjertekamrene, og i de ulike kretsløpene, sørger for å lede blodet riktig vei og hindre tilbakestrøm.

175_a5b267c206dde27abf54f8b8debb901c_skisse_hjerteanatomi-copy
Skisse av hjertets anatomi (her et menneskehjerte). Illustrasjon: Hestepraksis.no

Hvordan oppdages hjertefeil?

Hjertefeil hos hest forblir ofte uoppdaget, og oppdages de kan det være rent tilfeldig i forbindelse med undersøkelse for noe annet. At mange hester tolererer hjertefeil betyr at man også skal være forsiktig med å overtolke unormale funn. En mistenkt feilfunksjon må alltid settes i sammenheng med kliniske tegn på hjertesvikt.

Men når en hjertefeil blir så betydelig at den gir symptomer, er det ofte alvorlig.

Sirkulasjonssvikt kan gi forskjellige uttrykk: Ved en kronisk situasjon ser man gjerne væskeansamlinger under buken og på bena, eller hesten kan utvikle hoste på grunn av væske i lungene.

Akutt hjertesvikt kan oppstå under anstrengelse, for eksempel under konkurranse eller løp, og kan da være årsak til at hesten plutselig kollapser eller dør.

I mindre alvorlige tilfelle kan man mistenke hjertefeil ved nedsatt prestasjon. Hesten kan virke mer slapp og mindre utholdende enn ellers, eller den når ikke forventet kapasitet til tross for trening.

Feil ved hjertets ledningsevne

Denne gruppen av lidelser er kanskje den vanligste når det gjelder hjerteproblemer hos hest.

Med hjertets ledningsevne menes hjertets evne til å lede signalene som ber hjertemuskulaturen trekke seg sammen. Disse signalene følger en nøye regulert og finjustert mekanisme, slik at forkamrene og hjertekamrene trekker seg sammen i riktig rekkefølge og sender blodet i riktig retning.

Hastigheten av sammentrekningene påvirkes blant annet av nervesignaler, og varierer etter som hesten er i hvile eller i arbeid/under stress. EKG er et diagnostisk hjelpemiddel for å avlese hjertets ledningsfunksjon og evne til sammentrekning.

175_c912964c6c29cb9f945ad5bd83dc1056_skisse_ledningsveiene-copy1
Illustrasjon av ledningsveiene i hjertet. Den grønne fargen indikerer bane gjennon hjertet. Illustrasjon: Hestepraksis.no

«Signalforstyrrelser»

Hestens hjerte er stort, og signalene skal ledes over relativt sett lange avstander. Derfor er hestehjertet også ekstra utsatt for «signalforstyrrelser».

Dersom hjertemuskulaturen ikke får korrekte signaler, kommer sammentrekningene ut av kontroll. «Uregelmessige» sammentrekninger kan forekomme både i forkamre og hjertekamre. Betydningen av dem varierer – om de opptrer sporadisk og går raskt over, vil de sjelden være merkbare. Om de derimot forstyrrer hjertets evne til å sende blod ut i kroppen og til lungene, kan man se symptomer.

Noen former for signalforstyrrelser opptrer spesielt under hard anstrengelse, og kan for eksempel føre til at hesten stopper opp under løp. Andre former for signalavbrudd er helt normale, og kan oppdages hos friske hester.

Forstyrrelser i hjertekamrenes rytme

Den kanskje alvorligste formen for signalforstyrrelse er når hjertekamrenes rytme blir forstyrret.

Ventrikkel-tachycardi er navnet på en tilstand hvor hesten utvikler svært rask puls, uavhengig av anstrengelse eller stress. Dette kan være livstruende, blant annet dersom pulsen blir over 180-200 slag/minutt, fordi hjertet slår så fort at det mister evnen til å sende blod rundt i kroppen.

Behandlingen av en slik tilstand består i injeksjon av medisiner som reduserer hjertefrekvensen. Ved behandling i tide kan hesten som regel komme tilbake i normal trening etter en hvileperiode.

Årsaksforhold

Signal- og ledningsforstyrrelser kan ha flere årsaker. Noen er vanskelige å finne ut av, men skader eller feil på hjertets strukturer – enten ervervede eller medfødte – kan være en del av bakgrunnen. Derfor bør man alltid følge opp med ytterligere undersøkelser dersom man oppdager unormal hjerterytme hos en hest – spesielt dersom den i tillegg har en historie med nedsatt prestasjon eller kapasitet.

Medfødte hjertefeil

Med medfødte hjertefeil mener vi feil som skyldes en unormal utvikling av hjertet i fosterlivet. Selv om en hjertefeil er medfødt, behøver den ikke å gi symptomer før hesten er voksen og settes i trening. Er den ubetydelig nok, kan den forbli uoppdaget hele hestens liv.

Når kretsløpene ikke er helt adskilt

Medfødte hjertefeil dreier seg først og fremst om feil som griper inn i adskillelsen av lungekretsløpet og det systemiske kretsløpet. Tidlig i fosterutviklingen er ikke disse to kretsløpene fullstendig adskilt – det skjer først like før fødsel, eller til og med noen dager etter fødsel. Ulike åpninger sørger for kommunikasjon mellom kretsløpene i fosterlivet, og under en normal utvikling skal disse lukkes i løpet av fosterets utvikling.

Når dette skjer, kan det utvikles en rekke dysfunksjoner. Felles for alle disse lidelsene er nedsatt evne i hjertet til å lede blodet rundt i kroppen. Dels går noe av blodstrømmen «baklengs», for eksempel ved underutviklede klaffer, og det fører til at hjertet «jobber på tomgang». Dels vil noe av blodstrømmen fra et kretsløp mikses med det andre, slik at oksygenutvekslingen mellom kroppens vev og lungene ikke fungerer som den skal.

Symptomer – føll

Resultatet er i første omgang at kroppens vev ikke forsynes med tilstrekkelig blodtilførsel og oksygen. Når situasjonen er alvorlig nok til å gi symptomer allerede i føllperioden, vil føllet etter hvert bli slapt, apatisk, kortpustet og med dårlig perifert blodomløp – dette merkes ved at ben, ører og mule blir kalde.

Iblant virker føllet normalt ved fødsel, men blir slappere og slappere ettersom dagene går.

Symptomer – voksne hester

Når den medfødte hjertefeilen er mindre alvorlig, behøver ikke symptomer å vises før hesten blir voksen. Det skyldes at kroppen får nok blod og oksygen til vedlikehold og lett aktivitet, selv om både påfyllingen av oksygen og hjertets mekaniske funksjon er nedsatt.

Men forsøker man å øke aktiviteten, kan hesten begynne å vise symptomer. Spesielt ses dette som nedsatt prestasjon, altså at hesten ikke er så sterk og i så god form som man kunne forvente.

Drektighet er en annen situasjon der en skjult hjertefeil kan komme til syne. Sent i drektigheten vil livmoren og det voksende fosteret kreve mer og mer blod. Dessuten vil den forstørrede livmoren ta opp plass i bukhulen og øke motstanden mot blodstrømmen. Dette kan føre til at hoppa gradvis utvikler tegn på sirkulasjonssvikt.

Veterinærundersøkelse

Medfødte hjertefeil som har betydning for hesten, oppdages ved at veterinæren hører en suse- eler blåselyd når han eller hun lytter på hjertet. Lyden skyldes turbulens i blodstrømmen, som skapes når blodet renner i «feil retning». (NB: Ikke alle blåselyder har betydning – de kan i noen tilfelle være helt normale. Blant annet kan man ofte høre en suselyd på hjertet til godt trente løpshester, rett og slett fordi så store mengder blod passerer gjennom normale åpninger at det blir en viss turbulens.)

For å vite om en blåselyd skyldes en medfødt hjertefeil, kan man undersøke hjertet med ultralyd. Med denne diagnostikken kan man både kontrollere funksjonen til hjertets ulike strukturer, og sjekke at blodstrømmen går den veien den skal.

Men dette er en svært følsom diagnostisk metode. Feil man oppdager behøver ikke nødvendigvis gi symptomer. Hvor alvorlig en hjertefeil er, bestemmes altså ut fra en helhetsbetraktning av diagnostiske funn og kliniske symptomer.

Ervervede hjertefeil

En hest som har et helt normalt hjerte fra fødselen av, kan utvikle hjertefeil i løpet av livet.

Feil på hjerteklaffene

Et eksempel på ervervet hjertefeil er klaffer som får dårligere lukkefunksjon, slik at blodet «lekker bakover» ved hver sammentrekning av hjertet. Dette kan ha ulike årsaker, men ofte skjer det en degenerasjon av vevet i klaffene slik at de mister elastisitet og mykhet.

Klaffene kan også utsettes for infeksjon, eller festene mellom klaff og hjertets innside kan ryke.

Klaffene kan også få dårligere lukkefunksjon dersom hjertet forstørres som kompensasjon for nedsatt effektivitet som skyldes en annen feil.

Symptomer

Ved nedsatt lukkefunksjon på en hjerteklaff, kommer symptomene som oftest gradvis. Nedsatt prestasjon er gjerne det første man merker.

Lekkasje over en ufunksjonell klaff skaper ofte en blåse- eller suselyd som kan oppdages når man lytter på hjertet. I blant oppdages lekkasjer i forbindelse med  kjøp-/salgsundersøkelser eller andre rutineundersøkelser.

Unntaket fra dette er dersom festene mellom hjerteklaffen og hjertets innside plutselig ryker. Dette skjer i blant, spesielt under hard anstrengelse, og kan føre til kollaps eller død fordi hjertet plutselig får kraftig nedsatt effektivitet.

Diagnostisering

Også når det gjelder ervervede hjertelidelser er ultralyd et godt diagnostisk hjelpemiddel. Men igjen må funnene settes i sammenheng med kliniske symptomer. En viss grad av lekkasje over klaffene behøver ikke å ha noen betydning. Det kan iblant være helt normalt, for eksempel hos hester i hard trening hvor hjertet har blitt noe forstørret for å møte kravet om økt kapasitet.

Veterinæren som skal bestemme graden av alvorlighet, bør ha noe kunnskap om hvor vanlig det er at en gitt hjertefeil gir symptomer. Spesielt gjelder dette der nedsatt prestasjon er eneste symptom – i noen tilfelle bør man kanskje lete etter andre årsaker til prestasjonssvikt før man konkluderer med at årsaken er en nyoppdaget hjertefeil.

Gi oss gjerne beskjed hvis du finner noe feil i innlegget.


Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s