Det nyfødte føllet – Del 2

I del 1 – Det nyfødte føllet – var det fokus på fysiologiske og fysiske egenskapene som er unikt hos det nyfødte føllet. I del 2 fokuseres det på det normale føllet, slik at unormal oppførsel og utvikling lettere kan identifiseres.

Skrevet av  Jessica Gunnulfsen, MSc.eq.science

Artikkelfoto: Rihaij/Pixabay

Normal følladferd

Innen 1 time etter fødsel bør det være klart om føllet tilpasser seg tilstanden utenfor livmoren, og hvis det er mistanke om problemer skal veterinæren tilkalles umiddelbart.

Den nyfødte er best observert fra utsiden av boksen. Menneskelig kontakt kan forstyrre den viktige prosessen hvor hoppe og føll innledende knytter bånd, og det er viktig å observere føllet på avstand. Føllet samhandler med hoppa og gjemmer seg bak den når den møter en ny utfordring. Notér deg at føllet dier minst fem ganger i timen, og de er naturlig nysjerrige og lekne mellom drikkeintervallene. Bortsett fra dette bruker føllet store deler av tiden på å sove. Når veterinæren ser føllet for første gang innen 24 timer etter fødsel, skal føllet få en grundig kroppsvisitt.

“Innen 1 time etter fødsel bør det være klart om føllet tilpasser seg tilstanden utenfor livmoren, og hvis det er mistanke om problemer skal veterinæren tilkalles umiddelbart.”

Huskeregler ved en kroppsvisitt

  • Føllet må holdes forsiktig fast, men tilstrekkelig nok til at det ikke kommer seg unna eller skader seg selv – husk ‘gently, but firm’.
  • Ikke stå mellom hoppen og føllet
  • Se til at brystkassen ikke blir klemt. Føll har en ekstremt elastisk brystkasse og man kan lett forhindre lufttilførselen ved trykk.

Fysiske kjennetegn

HODET

Dersom det er synlig størknet melk på føllets hode er det mulig at det ikke dier tilstrekkelig eller har en ukoordinert sugerefleks. Det skal ikke renne melk fra nesebor, isåfall er det grunn til å mistenke spaltet gane. Slimhinner og tannkjøtt skal være fuktige og rosa av farge, uten tegn til gulsott, prikker eller blemmer. Over-og underkjeven skal møtes uten overbitt (papegøyemunn) og øyne burde være klare med tydelig hvit sclera (det hvite i øyet). Rødsprengte øyer og blå tunge (Asphyxia) er forårsaket av reduksjon i blodtilførsel og økt oksygen til hodet. Dette kan antyde at føllet opplevde fysiske traumer under fødsel, men har ingen langtidseffekt så lenge fødselen er tilstnelatende normal og uten forsinkelser. Se opp for uveitt, betennelse på øyets horninne, og invertert øyelokk. I det siste tilfellet skraper øyelokkene på hornhinnen og fører til skade.

175_ec291008f3ebbb4e50dd816ed0737dbb_185664_10150420650020438_1969735_n[1]
Det er viktig og observere hvordan føllet dier: Hvis det har en ukoordinert sugerefleks kan det være at det ikke dier tilstrekkelig. Det kan renne melk fra nesebor, isåfall er det grunn til å mistenke spaltet gane. Foto: Therese Carlson Sellevold.
BEN

Føllets bevegelser burde ikke vise tegn til ataksi (forstyrrelse i bevegelsesfuksjon og koordinasjon av bevegelser) eller svakheter, forholdsvis raskt etter fødsel. Føllet har ofte en fjærende men stakkato gange, som kommer tydelig frem når det prøver å holde følge med hoppa. Vær oppmerksom på tegn på vinkelavvik i kne- og kodeledd, slappe sener og hovne eller betente ledd.

Ca. 1% av fullblodsføll blir rammet av såklat septisk artritt (leddbetennelse), og forskning viser at føll som blir rammet er mindre sannsynlig til å starte løp og bruker signifikant lenger tid på å bli startklar enn kontrollgruppen.

Føllet trenger regulert og begrenset mosjon de første dager og uker for at ben og ledd skal utvikles korrekt, og et nøye tilpasset mosjonsprogram bør utarbeides med veterinær dersom føllet har beinstillingsproblemer. Forfattere som blant annet Moffat et al. (2008) og Nugent et al. (2004) har beskrevet de fysiologiske effektene av blant annet overmosjonering av føll.

BRYSTKASSEN

Føllet har en smidig og myk brystkasse, noe som er en fordel under fødsel, men til gjengjeld krever forsiktig håndtering. Det er lett å forhindre pusten og forårsake brudd på ribben der de er svakest nær brystbenet. Brystkassen må forsiktig visiteres og undersøkes for brukne ribben som et resultat av traumer under fødsel. Dersom en lytter til lungene rett etter fødsel kan det høres en ‘fuktig’ lyd fra lungene. Dersom føllet er flekkete av mekonium (føllets første avvføring) ved fødsel kan dette tyde på at avføringspartikler er blitt inhalert inn i lungene.

MAGE

Det bør være ekstra fokus på undersøkelsen av magen, oppblåsthet skal ikke være tilstede hos det nyfødte føllet, og normal magelyd skal kunne høres fra begge sider.

Tilbakeholdt mekonium er en vanlig tilstand som vanligvis løses ved bruk av klystér og medisinsk behandling. Hingster født på overtid har høyere risiko for tilbakeholdt mekonium.

Små navlebrokk er vanlig og kan kjennes utenpå kroppen, mens varme, smerte og puss fra navelen kan indikere en betent uringang og krever umiddelbar systemisk antibiotika for å forhindre utbredt betennelse.

Passiv immunitetsoverføring

Føll er født uten immunitet og er avhenig av immunoglobiner (IgG) fra råmelken for å forsikre seg et godt immunforsvar før de kan produsere sine egne antistoffer. Morkaken inneholder flere lag med celler som begrenser overføringen av immunoglobiner fra utsiden og inn til føllets eget blodomløp. Ved fødsel har føllet kun et lite konsentrat av immuniglobulin M i kroppen. Disse når ikke full kapasitet før om tre til fire måneder etter fødsel. Føllet er derfor født med evnen til å kjenne igjen tegn på infeksjon, men har ingen motstandsdyktige immunoglobuliner til å slåss imot infeksjon med. Hoppen bør bli vaksinert fire til seks uker før termindato, slik at antistoffene som har blitt produsert kan overføres til føllet via råmelken.

Føllets tarm er dekt av et cellelag, kalt epitel eller epitelvev, som er spesialisert i opptagelse av IgG. Maximal absorpsjon inntreffer når føllet er ca. åtte timer gammelt, og avtar sakte men sikkert til cellene slutter å absorbere IgG, når føllet er ca. 24 timer gammelt. Derfor er det essensielt at føllet får råmelk innen den gitte tidsrammen! Hoppa produserer minst én liter med råmelk av god kvalitet, som inneholder de viktige immunoglobulinene. Disse vil beskytte føllet mot infeksjoner frem til føllets eget immunforsvar er modent. De første måltidene er veldig viktige for tilstrekkelig passiv overføring av immunitet.

Noen sjekkpunkter angående råmelk og IgG

  • Analyser farge og seighet. Tykk honningfarget råmelk er å foretrekke. Det er mulig å få nøyaktig analyse av kvaliteten ved å bruke et måleverktøy kalt refraktometer som måler mengden sukkerinnhold i råmelken. Dersom kvaliteten ikke er tilstrekkelig, er det viktig å gi tilskudd i form av lagret råmelk. 
  • Råmelk kan lagres i rene lufttette oppbevaringsbokser (populær oppbevaringsmåte er tåteflaske) i fryseren opp til 2 år. Det må tines sakte over en lengre periode og ikke i en mikrobølgeovn ettersom varmen vil redusere egenskapene til IgG´en. 
  • Absorberingen er mest effektiv når føllet dier. Flaske og mageslange er minst effektivt, men dersom føllet ikke har diet innen de første få timene etter fødsel, må flaske eller mageslange bli tatt i bruk.
  • Råmelk fra storfe kan bli brukt i krisesituasjoner dersom det ikke er noe annet alternativ, men halveringstiden til antistoffene vil sirkulere i kroppen i kun fire dager i motsetning til hoppas råmelk, som sirkulerer i 20 dager.
IgG nivå i blodet  Tolkning av IgG nivået
    0 – 2 g/L Total svikt av passiv overføring
   2 – 4 g/L Delvis svikt av passiv overføring
  4 – 6 g/L Tilstrekkelig nivå, men > 6 g/L er å foretrekke

Dersom føllets første rutinesjekk er mindre enn perfekt og IgG nivået er lavere enn 4g/L, er det best å gi føllet en intravenøs overføring med kommersielt tilgjengelig plasma og behandle føllet som om det har delvis svikt av passiv overføring. Plasma øker vanligvis IgG nivået med 2g/L. For å forhindre en potensiell hypersensivitetsreaksjon (anafylaksi) må føllet nøye overvåkes under administrasjonen.

Preventiv omsorg av den nyfødte

Klystér

Gitt som en del av rutinebehandling ved kommersielle stutterier for å forhindre og behandle tilbakeholdt mekonium. Klystér skal derfor kun administreres når føllet selv prøver å bli kvitt mekonium eller etter 12 timer uten tegn til avføring. Det er poengløst å bruke klystér for tidlig, da mekoniumen ikke har passert hoftekanten (Madigan, 1990). Kommersielle klystér er lette å administrere og effektive, men varmt såpevann laget av mildt ikke-biologisk såpeflak er tilsvarende effektivt.

Behandling av navlen

Navlestrengen skal revne av seg selv. Denne prosessen fører til bedre forsegling av blodårene og urachus. Ved prematur revning av navelstrengen har det blitt observert blodtap på opp til 1,5 liter hos noen forfattere (Rossdale og Mahafrey, 1958), men dette har ikke blitt rapportert siden. Dypp navlen i 0,5 % chlorhexidin-oppløsning to ganger om dagen for å hjelpe inntørkingen av navlen. Det har tidligere vært populært med jodosan som naveldressing, men dette dreper reparerende hudceller og gjenåpner navelen med fare for infeksjon.

Blodprøver

Det røde blodcellenivået er høyere ved fødsel sammenlignet med senere i livet. Føll som er født med vanskeligheter fortsetter å opprettholde et høyt nivå, mens det i normale føll vil gradvis synke og stabiliseres innen to timer. På kommersielle fullblodsstutterier er det vanlig å ta blodprøver to dager etter fødsel for å tillate etablering av de passivt overførte antistoffene. Bortsett fra IgG, kan røde blodceller og hemoglobin nivået i blodet si noe om graden av anemi (blodmangel) dersom dette er tilfelle hos føllet. Økt antall hvite blodceller tilsier at det muligens er en infeksjon i kroppen, mens forhøyet inflammatoriske proteiner kan avsløre betennelse som et resultat av traume eller infeksjon.

Antibiotika

Bredspektret injiserbar antibiotika kan bli brukt som et forbyggende tiltak og er brukt på et signifikant antall kommersielle stutterier pga stor tetthet av ulike hopper og føll i samme fasiliteter. Denne typen behandlinger er ikke en erstatning for god hygiene og hestehold, og ukritisk bruk er ikke å anbefale. Potensiell bakterieresistens, forstyrrelse av tarmfloraen og etterfølgende diaré er noen av de mulige konsekvensene. Føllet har et meget delikat tarmsystem og det er derfor fordelaktig å administrere en kur intramuskulært i 3 dager fremfor oral administrasjon.

Stivkrampe

En enkel dose 1500 IU av stivkrampe-motgift gir god beskyttelse mot stivkrampe i nærmiljøet for opptil tre måneder♦

Gi oss gjerne beskjed hvis du finner noe feil i innlegget.

 

REFERANSER:

Millar, D. (2013) Understanding the neonatal foal. Veterinary Nursing Journal Vol 28, (11), 352-355. 

Davies Morel, M.C.G. (2003) Equine Reproductive Physiology, Breeding and Stud Management, 2nd Edition. CABI Publishing, Oxon. 

Madigan, J.E. (1990) Management of the newborn foal. Proceedings of the 36th Annual Convention of the American Association of Equine Practitioners. American Association of Equine Practitioners, Lexington, Kentucky, 99-116. 

Jeffcote, L.B. (1987) Passive transfer of immunity to foals. Current Therapy in Equine Medicine, 2nd Edition. W.B. Saunders, Philadelphia. 

Bertone, J.J. og Jones, R.L. (1988) Evaluation of a field test kit for determination of serum IgG concentration in foals. Journal of Veterinary Internal Medicine 2, 181-183.

Le Blanc, M.M. (1990) Immunologic considerations. Equine Clinical Neonatality. Lea and Febiger, Philadelphia, 275-296.

Chavatte , P., Brown, G., Ousley, J.C., Silver, M., Cotrill, C., Fowden, A.L. og McGladdery, A.J. (1991) Studies of bone marrow and leucocycte counts in peripheral blood in fetal and newborn foals. Journal of reproduction and fertility, supplement 44, 603-608. 

Chavatte, P. (1991). Maternal behavior in the horse: theory and practical applications to foal rejection and fostering. Equine Veterinary Education, 3, (4), 215-220.

O’Grady, S. (1995) Umbilical care in foals. Journal of Equine Veterinary Science, 15, 12-14. 

Rossdale, P.D. og Mahafrey (1958) Parturition the Thoroughbred mare with particular reference to blood deprivation in the newborn. Veterinary Record, 70, 142. 

Smith, L.J., Marr, C.M., Payne, R.J., Stoneham, S.J., og Reid, S.W.J. (2004) What is the likelihodd that Thoroughbred foals treated for septic arthritis will race? Equine Veterinary Journal, 36, (5), 452-456. 

Moffat, P.A., Firth, E.C., Rogers, C.W., Smith, R.K.W., Barneveld, A., Goodship, A.E., Kawack, C.E., McIlwraith, C.W. og van Weeren, P.R. (2008) The influence of exercise during growth on ultrasonographic parameters of the superficial digital flexor tendon of young Thoroughbred horses. Equine Veterinary  Journal, 40, (2), 136-140. 

Nugent, G.E., Law, A.W., Wong, E.G., Temple, M.M., Bae, W.C., Chen, A.C., Kawack, C.E. og Sah, R.L. (2004) Site-and exercise-related variation in structure and function of cartilage from equine distal metacarpal condyle. Osteoarthritis and Cartilage, 12, (10), 826-833.

 


Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s