Tarmkatarr/Kronisk diarè

Hester får av og til episoder med diaré. Det skjer for eksempel ved beiteslipp eller høyt stressnivå. Episoden går over av seg selv, hestenblir ikke særlig påkjent, og som hesteeier tenker man sjelden mer på det. Verre blir det når diareen ikke forsvinner. Diagnosen blir gjerne tarmkatarr.

Skrevet av Silje Rosenberg, cand.med.vet.

Øverste foto: Trent Hancock/Unsplash

Hva er tarmkatarr?

Katarr brukes i dagligtalen for å betegne en betennelsesprosess, med eller uten infeksjon. Betennelser i tarmen kan være akutte, og kommer da gjerne med kraftige symptomer og alvorlig påvirkning av hestens allmenntilstand.

Når vi snakker om tarmkatarr, er det som regel i forbindelse med kronisk diaré, altså der forløpet trekker ut. Betennelsesprosessen er da mindre kraftig, og hesten blir sjelden allment påkjent, i hvert fall ikke før etter flere ukers forløp.

Hvor oppstår tarmkatarr?

Hos voksne hester stammer diaré fra problemer knyttet til stortarmen – altså tykktarm og blindtarm. Diaré hos føll kan knyttes til tynntarmen.

Stortarmens oppgave hos hest er å bryte ned tungt fordøyelig fôr, det vil si grovfôr og annet fiberrikt fôr. I tillegg absorberes mye vann fra tarminnholdet i stortarmen. Opptil 100 liter vann kan suges opp over tarmveggen per dag hos en hest på 500 kg.

Diaré oppstår når tarminnholdet tilføres mye vann, eller ikke blir kvitt tilstrekkelige mengder vann, samtidig med at bevegelsene i tarmen er kraftigere enn normalt.

Hva er årsakene til tarmkatarr?

Ubalanse i tarmens mikroflora er den vanligste årsaken til kronisk tarmkatarr og medfølgende diaré.

Andre årsaker kan være vedvarende stress, parasitter eller tilstander i tarmen som hindrer opptak av vann og næringsstoffer – såkalte infiltrative lidelser. Skader på indre organer, som ved hjertefeil og sykdommer i lever og nyre, kan også gi kronisk diaré som symptom.

Usunn mikroflora

I en sunn stortarm finnes “riktige” mikrober som er godt tilpasset oppgaven å bryte ned gress til nyttige næringsstoffer. Men i blant oppstår det forhold som er ugunstige for disse mikrobene. Andre, mindre sunne mikrober får mulighet til å etablere seg og vokse.

Eksempler på slike situasjoner:

For lite fiber i tarminnnoldet

De sunne mikrobene trenger fiber å vokse på og henge seg fast i. Dersom strukturen på grovfôret er for fin, eller hesten får for små mengder eller med for lang tids mellomrom, vil mangelen på fiber gjøre at sunne mikrober lettere føres ut av stortarmen.

Dermed får ugunstige, mer hardføre mikrober større spillerom.

For store måltider med kraftfôr

Tynntarmen har kapasitet til å håndtere ca 2 – 2,5 kg kraftfôr per måltid. Hvis hesten får mer enn dette, vil en del av kraftfôret passere ubehandlet til stortarmen.

Kraftfôret er rikt på stivelse. Når stivelse brytes ned, produseres det melkesyre. Høyere nivåer av melkesyre i stortarmen reduserer pH-verdien, og kan føre til at pH blir så lav at sunne mikrober dør eller utkonkurreres.

Muggent eller råttent fôr

Noen av bakteriene og soppen hesten får i seg ved å spise muggent eller råttent fôr vil drepes av melkesyre i magesekken. Men selv små mengder som passerer videre til stortarmen, vil forstyrre tarmfloraen og kunne føre til diaré.

Antibiotikabehandling

Antibiotika kan i noen tilfelle ha effekt på bakteriene i stortarmen, slik at de sunne dør og blir erstattet med ugunstige. Dette vil kunne gi diaré, i alvorlige tilfelle akutt diaré med en kraftig betennelsesreaksjon. Det kan også inntreffe en mindre forandring som likevel kan være vanskelig å tilbakestille.

Noen former for antibiotika er kjent for å medføre større risiko enn andre. Men spesielt er det uheldig å bytte mellom flere antibiotikaformer eller bruke mange former samtidig.

Kraftig grovfôr – vårgress

Kraftig høy eller høyensilasje, eller tidlig vårbeite, inneholder store mengder stivelse. Når denne brytes ned i tarmen, blir pH-verdien redusert, slik som ved fôring med for mye kraftfôr.

I tillegg vil ufordøyd stivelse kunne binde til seg vann. Da blir mindre vann absorbert via tarmveggen og vannmengden i tarminnholdet bli større.

Graset på tidlig beite har også et høyt vanninnhold, og kan bli for mye for tarmen å absorbere.

Silo/surfôr

Noen hester utvikler diaré av surfôr. Surfôret har ofte et høyt vanninnhold slik at tarmen tilføres mer vann enn den kan suge opp.

I tillegg har surfôr lav pH. Det reduserer pH-verdien i tarmen og påvirke levevilkårene til de sunne mikrobene. Surfôr laget til ku er også svært kraftig, og kan sette i gang de samme mekanismene som ved slipp på tidlig beite.

Parasitter

Innvollsorm i fordøyelsessystemet kan føre til flere problemer. Ulike typer parasitter forårsaker ulike problemer.

Kronisk diaré ses ofte ved angrep av en type innvollsorm som lever begravd i tarmveggens slimhinne, og som derfra trenger ut i tarmen og føres ut med avføringen.

Når parasitten trenger ut gjennom tarmveggen, oppstår irritasjoner og lekkasjer. Det fører til økt utskillelse av vann, lekkasje av kroppsegne stoffer og redusert opptak av næringsstoffer.

Resultatet er ofte en mild, kronisk diaré. Hesten vil også etter hvert miste hold, bli mattere i pelsen og få generelt nedsatt allmenntilstand.

Sand

Hestene kan få i seg sand når de gresser på beite eller fôres med grovfôr rett fra bakken. Sanden kan bli liggende på bakken og gi opphav til kolikk og diaré. Når diaré utvikles, skjer det fordi tarmbevegelsene forstyrres og tarmveggen irriteres.

LES OGSÅ – Unngå sandkolikk

Infiltrative lidelser

Begrepet infiltrative lidelser brukes ved sykdommer hvor tarmveggen invaderes av fremmede celler. I noen tilfelle dreier det seg om betennelsesceller, men det kan også være svulst-/kreftceller.

Cellene tetter igjen åpningene i tarmveggen som vann og næringsstoffer suges opp gjennom. Det fører både til at mindre vann absorberes, men også at næringsstoffene som ikke tas opp, trekker til seg og binder vann til tarminnholdet.

Resultatet blir diaré eller løs avføring. Avmagring og dårlig kondisjon er også vanlige symptomer.

Å diagnostisere

Å finne grunnen til diaré kan være vanskelig, men likevel kan flere diagnostiske tester gjøres. Man kan ta blodprøve for å utelukke feil på indre organer, man kan ta prøve av avføringen, vevsprøve fra endetarmen, ultralyd av tarmen og røntgen av bukhulen.

LES OGSÅ – Fôring under sykdom – nårtid må fôringen tilrettelegges?

I blant kan det være vanskelig å avgjøre om det er nødvendig med diagnostisering og behandling. Kanskje vil diareen gå over av seg selv, kanskje blir den ikke verre enn at hesten kan leve med den.

Hester er ellers gode til å skjule selv ganske store smerter, det må de for å kunne overleve som byttedyr

Et minstekrav ved å avvente situasjonen er at hesten virker like pigg og rask som tidligere, ikke mister hold og beholder god pelskvalitet.

Selv om hesten virker upåvirket, er det ikke usannsynlig at den har ubehag eller smerter som følge av forstyrrelser i tarmen – hester er ellers gode til å skjule selv ganske store smerter, det må de for å kunne overleve som byttedyr.

Dersom diareen har vart i mer enn to uker, og ikke ser ut til å bli bedre, kan man gjerne begynne å lete etter en årsak.

Å behandle

Nesten like vanskelig som å diagnostisere, er det å finne rett behandling. Ofte må man prøve seg fram og se hva man får effekt av.

Begynn med fôringsrutinene

Optimalisering av fôringsrutinene – tilstrekkelige mengder grovfôr, små måltider kraftfôr, god hygienisk kvalitet på fôret –  er det beste stedet å begynne.

Noen ganger kan man allerede her anta en årsak til forstyrrelsene, for eksempel ved raskt fôrskifte eller et dårligere parti høy.

Fôrtilskudd

Hester med følsom tarm kan ha godt av et tilskuddsfôr som hjelper til med å bevare sunne mikroorganismer. Mange ulike tilskuddsprodukter finnes på markedet med noen forskjeller seg i mellom.

De fleste tilfører tarmen mikrober i konsentrert form, tilsvarende Biola for mennesker.

Det er viktig å huske på at fôrtilskudd ikke kan erstatte gode fôringsrutiner. Men tilskuddet kan være det som skal til for å bryte en ond sirkel.

Redusere stress

Stress kan være årsak til diaré. Miljøforandringer, forandringer i rutiner, transport over lengre tid eller stevnedeltakelse kan påvirke hestens nervesystem slik at fordøyelsessystemet i neste omgang forstyrres.

Mest mulig faste rutiner ved transport og konkurranse, stabile forhold i stallen og minst mulig unødig flytting, vil gi hesten de beste forutsetninger for en optmial tarmfunksjon og fordøyelse.

Mange velger å bruke et fôrtilskudd i sammenheng med stressende situasjoner de vet hesten skal opp i.

Medisinsk behandling

Avhengig av årsak, kan man forsøke ulike typer medisinsk behandling. Hester med infiltrative lidelser, kan noen ganger bli bedre med kortisonbehandling.

Man kan forsøke en antibiotikakur for å ta knekken på ugunstige bakterier.

Behanding mot magesår, parasitter og sand kan være aktuelt i tilfelle der man mistenker dette.

Gi oss gjerne beskjed hvis du finner noe feil i innlegget.


Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s