Årsaker til nedsatt prestasjonsevne hos sportshester

 Iblant oppnår ikke hesten de resultatene vi forventer, selv om den etter vår mening burde være godt trent og ha tilstrekkelig kapasitet. I andre tilfeller opplever rytter eller trener en nedgang i prestasjonen, uten at årsaken ligger i redusert trening. Hvordan utredes prestasjonssvikt? Og hva slags problemområder kan det være snakk om?

Skrevet av: Silje Rosenberg, cand.med.vet. 

Ofte kan problemer som oppstår tolkes som “frekkhet” eller at hesten tester grenser eller annet. Det er sjeldent nedsatt prestasjon faktisk har noe med uvilje å gjøre – slik vi mennesker tolker uvilje. Hesten gjør det den gjør for å overleve. Det er vår jobb som hesteeiere å sørge for at forholdene ligger til rette på en sånn måte at hesten er frisk og godt nok trent til å prestere, og at den er trent tilstrekkelig, og på på en slik måte at den mestrer (coping) de omgivelser vi presenterer for den.

For noen av oss er hesten mer enn selskap og turkamerat – den skal i tillegg prestere innenfor en av hestesportens mange grener, enten det gjelder ryttersport, trav eller galopp.

I tilfeller der hester viser nedsatt prestasjon, uten åpenbar årsak, kan det være en utfordring å stille en diagnose. I studier som har blitt gjort på tilfeller med nedsatt prestasjon, har man kun kommet fram til en definitiv diagnose hos 73,5 % av hestene i undersøkelsen, mens man fant mer enn én mulig årsak i 84 % av tilfellene.

Derfor må en veterinærundersøkelse i forbindelse med nedsatt prestasjon betraktes som en utredning, og man må bruke både tid, ressurser og all tilgjengelig diagnostikk for å komme nærmest mulig en konklusjon.

Halthet og problemer fra bevegelsesapparatet

Selv når rytter eller trener i utgangspunktet ikke har lagt merke til halthet hos hesten, oppdager man at unormalt bevegelsesmønster eller halthet er årsaken, eller én av årsakene, til problemet.

Hos løpshester er bevegelsesforstyrrelsen ofte så svak at den kun er merkbar ved høy hastighet – ofte ikke som halthet, men som ubalanse i svingen, galopptendens eller at hesten henger på én tøyle.

Hos ridehester kan problemet merkes ved at hesten er uvillig til å vende til én av sidene, har problemer med å bytte galopp, eller virker stiv og ubalansert på volte.

Ved slike lavgradige haltheter er det ikke alltid tilstrekkelig med vanlig halthetsdiagnostikk i form av mønstring på løpebane og bøyeprøver, rett og slett fordi haltheten ikke kommer tydelig nok fram til at man kan foreta videre diagnostikk.

For løpshester kan man benytte tredemølle for å kunne undersøke hesten under fart. For travhester kan kjøreprøve være et alternativ, der veterinæren enten kjører hesten selv eller observerer den fra sidelinjen. Fordelen med denne typen diagnostikk er at man får undersøkt problemer som kun er synlige under banekjøring, som for eksempel at hesten er ukurant i svingene eller henger på en tom. Ulempen er at undersøkelsen blir mindre oversiktlig enn ved kjøring på tredemølle, og at noen observasjoner, som for eksempel av høvenes balanse, er vanskeligere å gjøre.

Ridehester bør undersøkes både på rett strekning, under rytter, og ved longering på hardt og mykt underlag. Ofte er forandringene så små at de kun merkes av rytteren, for eksempel om hesten kjennes stiv på én hånd, eller er i ubalanse. Noen problemer sees kun i én bestemt situasjon, for eksempel ved longering på hardt underlag med det skadede benet på utsiden.

Selv om man under undersøkelsen oppdager halthet eller forstyrrelser i bevegelsesmønsteret, er det ikke nødvendigvis sikkert at dette er årsaken til problemene. Likevel er halthet en såpass vanlig årsak til nedsatt prestasjon at eventuelle funn bør behandles uansett, og at man heller går videre med utredningen dersom problemene fortsetter på tross av at hesten er haltfri.

Problemer fra luftveiene

Problemer fra luftveiene er en svært vanlig årsak til nedsatt prestasjon.  Blant annet kjenner vi til tilstander som er spesielle for løpshester, som regel knyttet til strupehodet, svelget eller andre strukturer i øvre luftveier. Noen ganger kan man mistenke slike problemer dersom hesten lager lyder ved anstrengelse i høyt tempo.

For å undersøke hesten for slike lidelser, og få diagnosen bekreftet, må man undersøke hestens hals med endoskop, eller såkalt lysing. Dette må gjøres mens hesten kjøres i hurtig tempo, fordi disse lidelsene ofte ikke er synlige ved hvile og moderat anstrengelse. Undersøkelsen gjøres derfor under kjøring på tredemølle, mens hesten “kjøres” bakfra med fullt utstyr, inkludert sjekk eller annet hodeutstyr.

Også sykdomstilstander i nedre luftveier kan forårsake nedsatt prestasjon. I denne kategorien finnes lidelsene RAO – Recurrent Airway Obstruction – og lungeblødning.

Også for diagnostisering  av disse lidelsene benyttes endoskopi. Ved mistanke om lungeblødning undersøkes luftrøret og nedre luftveier for spor av blod en stund etter anstrengelse. For diagnostisering av RAO tas prøver av celler i lungene, og sammensetningen av disse vil reflektere en eventuell sykdomstilstand. Tegn på lungeblødning kan også oppdages ved uttak av celleprøve fra lungene.

Foruten endoskopi vil røntgen, ultralyd, og dessuten en grundig manuell klinisk undersøkelse, være viktige diagnostiske hjelpemidler ved utredning av luftveisproblemer

Problemer fra blodsirkulasjon og oksygentilførsel

Nedsatt hjertefunksjon kan være en aktuell årsak til nedsatt prestasjon. Hos unge hester som aldri oppnår den kapasiteten man kan forvente, kan man mistenke en medfødt hjertelidelse som forhindrer hjertet i å fungere optimalt. Når prestasjonsevnene plutselig synker hos voksne hester, har problemet oftere å gjøre med forstyrrelser i hjertets rytme og leding av signaler, såkalte arrytmier.

Diagnostisering av hjertelidelser foretas også ofte ved hjelp av testing på tredemølle. Ofte kommer problemene til syne først ved høye hastigheter og opp mot maksimal anstrengelse. Analysering av oksygen opptatt til blod, analysering for melkesyre i blod, EKG, pulstelling, og dessuten ultralyd av hjertet vil være aktuell diagnostikk.

Infeksjoner og allmentilstand

Milde, bakenforliggende infeksjoner kan være en svært aktuell årsak til nedsatt prestasjon. Noen ganger er symptomene tydelige, dersom hesten for eksempel hoster eller snørrer. Andre ganger kan symptomene være vage eller helt fraværende, og bevisene på at hesten sliter med å bekjempe en infeksjon kommer først tilsyne etter analysering av blodprøver.

Konkurransehester er, på samme måte som toppidrettsutøvere, mer utsatt for infeksjoner enn andre hester. Dels fordi de utsettes for stort smittepress under konkurranser, trening og reiser, men også fordi immunforsvaret reduseres ved kraftig anstrengelse. Transport på henger er også satt i sammenheng med økt risiko for luftveisinfeksjon, fordi hesten står bundet i flere timer med hodet hevet, uten mulighet til å hoste og kvitte seg med støv og slim.

Tilbakevendende infeksjoner er et viktig tegn på overtrening, og vil bidra til den nedsatte prestasjonsevnen man ser i slike tilfeller.

Magesår

Internasjonal forskning viser høye forekomster av magesår hos hest. Særlig gjelder dette sportshester og blant dem løpshester.

Også i Norge er fenomenet utbredt, og mange norske trenere er nå klar over hvordan magesår kan påvirke hestens allmenntilstand og prestasjonsevne og føre til dårligere resultater.

Man får gjerne mistanke om magesår ut fra symptomer. Angrepne hester kan vise nedsatt apetitt på kraftfôr eller grovfôr, mild kolikk i forbindelse med måltider, diaré, opptrukken buk, nedsatt prestasjon, tap av vekt, og glansløs pels. Fordi påvisning av magesår er kostbart og tungvint, velger mange å behandle hesten ut fra mistanken.

Den hittil eneste sikre måten å påvise magesår på, er ved lysing av magesekken, såkalt gastroskopi. En ser da et faktisk bilde av magesekkens innside, og kan påvise skader på slimhinnen visuelt.

Hvordan utredes prestasjonssvikt?

En viktig del av arbeidet for å finne ut av årsaken til at hesten presterer dårligere enn foreventet, er å utføre en arbeidstest. Dette betyr at hesten gjennomfører en eller flere arbeidsøkter i ønsket intensitet.

Longering, riding eller kjøring kan være eksempler på arbeid, men i mange tilfeller velger man å benytte arbeid på tredemølle, fordi man da har større og bedre muligheter for å gjennomføre aktuell diagnostikk. Skal man benytte tredemølle må undersøkelsen foregå på en hesteklinikk som har en slik tilgjengelig. Iblant er det nødvendig at hesten blir stående på klinikken en natt eller to, fordi det gjerne trengs noen “tilvenningsøkter” på tredemøllen for at hesten skal bli komfortabel med prosessen.

I forkant av arbeidstesten vil hesten gjennomgå en grundig klinisk undersøkelse, hvor man sjekker alle forhold som kan undersøkes under hvile. Blodprøver er også en viktig del av utredningen. Under vil veterinæren utføre ulik diagnostikk, avhengig av hva som er tilgjengelig og hvilke tilstander som mistenkes, men endoskopi, EKG, analysering av bevegelsesmønsteret og gjerne også fortløpende analysering for melkesyre og oksygen i blodet er eksempler på vanlig diagnostikk.

Noen diagnostiske metoder benyttes også etter at arbeidstesten er over, for eksempel endoskopi ved mistanke om lungeblødning, og blodprøveanalyse for å se reduksjon i nivået av melkesyre.

Det er ikke alltid utredningen vil gi konkrete resultater. Men om man mistenker prestasjonssvikt  vil en undersøkelse i alle tilfelle være å anbefale, både fordi man da senere har bedre utgangspunkt for treningsplanlegging, og fordi man ellers kan risikere å trene en hest som ikke er frisk, og dermed forverre et eksisterende problem.

Gi oss gjerne beskjed hvis du finner noe feil i innlegget.


Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s