Valg av bedekningsmetode

Vi skal i denne artikkelen forsøke å gi en fornuftig gjennomgang av sentrale faktorer verdt å merke seg når man skal velge bedekningsmetode. Bedekningsmetodene kan deles inn i kunstig inseminering og naturlig bedekning. Det finnes også flere alternativer innenfor kunstig inseminering; fersk sæd, kjølesæd og frossen sæd. Men utover dette er det også andre forutsetninger som bør taas i betrakning når bedekningsmetode skal velges.

 Skrevet av Jessica Gunnulfsen, MSc eq.science

Visste du at forskere anslår at hingstens spermkvalitet ¨bare¨ er ansvarlig for 20-40 % av variasjonen vi ser i fruktbarheten til gjennomsnittshingsten?

Med andre ord; lave spermtall eller dårlig sædkvalitet utgjør ikke en dramatsisk fruktbarhetsdempende faktor. Denne teorien er presentert av Love (2009), som foreslår at ikke-sperm faktorer, som hoppens fruktbarhet og hingstehold (sædbehandling, foring, insemineringsmetode etc.) står for 60-80% av hingstens tilsynelatende fruktbarhet. Dette betyr i praksis at en hingst med høy drektighetsrate per brunstsyklus ikke nødvendigvis har sæd av meget god kvalitet. Høy drektighetsrate har også sammenheng med med fruktbare hopper og dyktig veterinærarbeid og godt hingstehold, som alle er sentrale faktorer for en suksessfull sesong.

Når hoppeeieren forhører seg om hingstens drektighetsrate er det også viktig å få spesifisert raten per syklus, da dette gir et mer nøyaktig bilde av hingstens fruktbarhet

Når det er sagt er mye av ‘jobben gjort’ dersom hoppeeier velger en hingst med et stort antall progressivt motile spermier (sperm som beveger seg i fremoverdreven retning). Når hoppeeieren forhører seg om hingstens drektighetsrate er det også viktig å få spesifisert raten per syklus, da dette gir et mer nøyaktig bilde av hingstens fruktbarhet. En hingst kan gjerne ha 80% drektighetsrate i slutten av sesongen, men det kan ha tatt opptil flere forsøk per hoppe for å tilslutt få den drektig.

Hingsteeiere tilbyr ofte mer enn én bedekningsmetode for å optimalisere sjansen for å gjøre en hoppe drektig. Før videreutviklingen av transportsæd, ble hopper bedekt ved bruk av fersk sæd eller naturlig bedekning. Transportsæd har ført til at flere har mulighet til å bli involvert i avlsindustrien, men har også resultert i noen bekymringer; tapping, behandlingen og pakking av sæd, selve forsendelsen og til slutt insemineringen er en prosess der opptil flere aktører er involvert, alle med varierende erfaring. Dette fører til en utvanning av avlsekspertise og en prosess der det er vanskelig å eliminere eventuelle ¨svake ledd¨.

Bedekningsmetodene kan deles inn i kunstig inseminering og naturlig bedekning, hvorav den førstnevnte er den mest brukte teknikken i sportshestavlen. Det finnes også flere alternativer innenfor kunstig inseminering; fersk sæd, kjølesæd og frossen sæd.

Fersk sæd har en relativt høy drektighetsrate per brunst med opptil 75% når både hoppe og hingst er fruktbare

Fersk sæd  er inseminert i hoppen umiddelbart etter at den er tappet fra hingsten. Vanligvis befinner hingsten og hoppen seg på samme stasjon. Sæden kan enten bli inseminert ubehandlet inn i én hoppe (rå-sæd) eller bli fortynnet med spermbeskyttende væske, fordelt i flere doser og brukt på flere hopper. Fersk sæd har en relativt høy drektighetsrate per brunst med opptil 75% når både hoppe og hingst er fruktbare. Andre studier der fruktbarheten ikke er definert  er det blitt observert noe lavere resultat, mellom 25-69% ble rapportert av Samper et al.

Kjølesæd er tappet fra hingsten, behandlet og fortynnet med spermbeskyttende væske og gradvis kjølt ned til 5 grader. Videre er sæden inseminert i hoppa innen 24-48 timer. Denne metoden kan brukes på stasjon der både hoppe og hingst oppholder seg, eller sæden kan bli transportert ut til hoppen ved en annen stasjon. Fordelen med kjølesæd og frossen sæd er den ekstra tiden, hvor avler eller veterinær har mulighet til å administrere sæden først når hoppa er i gang med eggløsning.

Forskere viser til variende resultat ved bruk av kjølesæd, alt fra 11-87,5% avhengig av spermkvalitet. Det er enighet om at to fruktbare dyr er hovedårsaken til gode drektighetsrater, og naturlig nok har studier som opererer med flere brunstsykluser høyere rater – oppmot 91% i en studie av Douglas-Hamilton et al. 1984.

Frossen sæd er tappet og behandlet på samme måte som kjølesæd, men kan tilby forlenget lagring når det blir fryst ned ved hjelp av flytende nitrogen. Dette gjør frossen sæd svært nyttig dersom hoppen og hingsten er geografisk separert eller dersom hingsten er avdødd. Frossen sæd kan derfor bli brukt som en garanti for fremtidig genmateriale.

..naturlig nok er det funnet en positiv link mellom kvalitet på fersk sæd og frysbarhet

Gjennomsnittelig drektighetsrate for frossen sæd er mellom 30-50%. En felles faktor for studiene gjennomført på frossen sæd er at resultatet varierer stort fra hingst til hingst, og naturlig nok er det funnet en positiv link mellom kvalitet på fersk sæd og ‘frysbarhet’.

Bruksegenskaper vs fruktbarhet

Det finnes utallige mengder fortynningsvæsker og teknikker for å beskytte spermvitalitet, men fryseteknikker er foreløpig langt fra like raffinert som de som blir brukt hos kyr og kveg. Noen forskere er under den formening at årsaken til dette er et resultat av avl som er fokusert på bruksegenskaper, til fordel for fruktbarhet og dette er grunnen til at noen hingster ikke er i stand til å produserer sperm som er ‘frysbar’. Avlsforbund oppmuntres til å degradere hingster med lav fruktbarhet, og i de fleste forbund må hingsten vise til minimum 50% drektighetsrate gjennom sesongen.

Naturlig bedekning

Naturlig bedekning er ikke vanlig blant sportshingstene, i motsetning til hos fullblodshingster, hvor naturlig bedekning er den eneste lovlige avlsmetoden per dags dato. Det er flere årsaker til at naturlig bedekning ikke er en populær teknikk, den mest åpenlyse er økt risiko for skade på hingsten. En hingst som er aktiv i konkurranser har i tillegg kun få muligheter til et avbrekk i trening for å fullføre avlsplikter. Mest avgjørende er det kommersielle aspektet som gjør kunstig inseminering attraktiv for hingsteeiere, én dose sæd kan fortynnes og brukes på flere hopper.

Fordeler med naturlig bedekning er at hoppen kun aksepterer hingsten når hun er klart i brunst og har eggløsning, og det er derfor en høyere forekomst av drektighet. Selve parringsprosessen stimulerer livmoren som videre fører til produksjon av hormoned oxytocin. Dette hormonet forårsaker sammentrekninger og fører spermiene mot egglederne for å befrukte egget.

Det kan forventes 75% drektighet når hoppen er naturlig bedekt. I flokker med ville ponnier har forskere kommet frem til gjennomsnittlig drektighetsrate på 67,7%, men disse tallene er hentet fra slutten av sesongen og det er sannsynlig at raten per syklus er noe lavere. Det hevdes av forskere at konstant forbedring av moderne kunstig insemineringsteknikker vil føre til en tilsvarende eller bedre drektighetsrate enn naturlig bedekning.

Gi oss gjerne beskjed hvis du finner noe feil i innlegget.


Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s