Unngå sykdommer med riktig fôring

Som hesteveterinær støter jeg jevnlig på sykdomstilfelle som kunne vært unngått ved riktig fôring. Og når jeg holder foredrag om fôring for staller og rideklubber, legger jeg merke til at det rår mye usikkerhet om fôring og fôringsrutiner. Denne artikkelen er ment å gi svar på noen av de mest grunnleggende spørsmålene.

Skrevet av Silje Rosenberg, cand.med.vet. 

Grovfôr

Grovfôr er grunnmuren i en hver fôringsplan. Grasets modenhet ved høsting har stor betydning for fordøyeligheten til det ferdige fôret, og dermed tilgangen til protein, kalorier, makromineraler, sporstoffer og vitaminer.

Grovfôr er grunnmuren i en hver fôringsplan

En bør derfor velge grovfôrtype ut fra hestens næringsbehov. Til voksne, nøysomme hester i lettbruk passer et grovt, relativt næringsfattig grovfôr. Føll, unghester, føllhopper og hester i moderat eller hard trening trenger et grovfôr som er basert på umodent gras med høyt næringsinnhold.

Grovfôr kan deles inn i typer etter metode for konservering:

Tørt høy

Høy tørrstoffprosent (>86%) konserverer graset og forhindrer vekst av mugg og bakterier. Næringsinnholdet i høy vil variere med høstetidspunkt, men næringsstoffene konserveres godt. Unntaket er vitaminer – innholdet av vitamin A, B og E synker raskt ved lagring, og nivået er som regel svært lavt vinterstider.

Høyensilage

Høy tørrstoffprosent og oksygenfri pakking sørger for at graset bevarer kvaliteten. Høyensilage har gjerne høyere proteininnhold enn høy (9 – 11%), og også vitaminene bevares bedre. Fôret holder god hygienisk kvalitet så lenge pakkeplasten er hel – om luft kommer til vil både næringsmessig og hygienisk kvalitet synke raskt.

Ensilage/Silo

Utviklingen av lav pH, enten ved tilsetting av syre favorisering av syreproduserende bakterier, konserverer fôret. Tørrstoffprosenten er gjerne relativt lav, rundt 50%. Lav pH og tap av næringsstoffer i avrenningsvannet, spesielt vannløselige vitaminer, gjør at fôret egner seg mindre bra til hest enn til drøvtyggere. Ulike sykdommer som angriper nervene er assosiert med fôring med silo.

Pelletert gress, luserne og alfalfa

Lucernepellets og alfafakuler består av spesielle sorter gras som er hakket, pelletert og tørket. Dette fôret har en finere struktur enn vanlig grovfôr, og vil ikke gi samme positive effekt på tyggetid, spyttproduksjon og adferd. For øvrig behandles det som annet grovfôr i tarmsystemet, og kan være et godt tilskudd når man ønsker å begrense mengden vanlig grovfôr eller trenger ytterligere tilskudd av næringsstoffer.

«Graspellets er spesielt rikt på proteiner og også på energi, og har ikke stivelsens negative effekt på pH og melkesyreproduksjon. Imidlertid inneholder lucernegras mye kalsium, og skal ikke brukes til eldre hester eller hester med nyreproblemer».

Kraftfôr

Kraftfôr er et samlebegrep for fôr med høyt næringsinnhold pr. vektenhet. Kraftfôrblandinger er satt sammen av ulike korn- og grassorter for å gi optimal sammensetning av næringsstoffer til ulike hester i ulik aktivitet.

Sammensetningen av kraftfôret – altså hvilke råvarer som benyttes i hvilke mengder – bestemmer innholdet av fiber, stivelse, proteiner og fett. Alle disse komponentene er viktig for alle hester, men anbefalt mengde av hver enkelt varierer med hestens rase og bruksområde.

Fiberrikt kraftfôr

Fiber er lite fordøyelige for hesten, men hjelper til å holde tarmen balansert og funksjonell. Fiber finnes i grovfôret, men høyt innhold av fiber også i kraftfôrrasjonen kan være fordelaktig for hester som har lett for å bli overvektige, eller har problemer med tarmsystem eller fordøyelse.

Fiber er ellers generelt sunt for alle hester, men for stor prosentdel fiber i rasjonen forhindrer tilstrekkelig tilførsel av stivelse, proteiner og fett for hester som har større behov for disse komponentene. Betfôr og hvetekli er eksempel på fôrslag som har høyt innhold av fiber.

Betfôr og betfiber

Betfôr lages av sukkerplanter, og er et biprodukt i sukkerproduksjonen. Vanlig betfôr inneholder mye sukker og er ugunstig for hester med intoleranse for sukker, spesielt hester med risiko for forfangenhet.

I betfiber er mesteparten av sukkeret fjernet, og bare plantefibrene er tilbake. Dette utgjør et smakfullt fôr som er godt for fordøyelse og velferd, men ikke nødvendig. Betfôr skal alltid blandes med vann en god stund før fôring. Man bør tilsette såpass mye vann at det fortsatt er litt fritt vann igjen etter at fôret har svellet. Betfôr bør stå i 12 timer, mens betfiber sveller i løpet av en halvtime eller kortere dersom vannet er varmt.

Stivelsesrikt kraftfôr

Stivelse omdannes raskt til energi ved fordøyelse og stoffskifte. Høyt innhold av stivelse i fôret har tradisjonelt vært benyttet for å tilføre nok energi til hester med høyt energibehov, for eksempel løpshester.

Men når stivelse omdannes til energi, dannes det samtidig store mengder melkesyre, noe som er ufordelaktig ved prestasjon. Høyt innhold av stivelse er også ugunstig for hestens fordøyelse. Dette bør tas med i betraktningen når man setter sammen en fôrplan. Stivelse finnes i store mengder i kornsorter, som havre og bygg.

Fett i kraftfôr

For å kunne begrense tilførselen av stivelse uten at det går på bekostningen av tilført energi, kan man benytte fett som en del av kraftfôrrasjonen. Vegetabilsk olje er en god kilde til fett for hester.

De viktige proteinene

Proteiner omdannes i kroppen til muskler og dessuten til energi. Det er viktig å huske på at ved forbruk av energi forbrukes proteinlagrene til påfylling for fettlagrene.

Om man vil trene opp en overvektig hest, er det derfor viktig å ikke kutte ned på proteintilførselen, selv om energitilførselen bør begrenses. En hest som skal trenes opp vil måtte bygge muskler og forbrenne energi samtidig, og trenger derfor et proteinrikt fôr. Det samme gjør føll og unghester i vekst.

De fleste kommersielle kraftfôrblandingene har relativt innhold av proteiner. Det kan være lurt å fôre med for eksempel lucerne i tillegg for at hesten skal få i seg tilstrekkelige mengder.

Fôring av hopper, føll og hingster

Tomme avlshopper

Hopper som nylig har avsluttet sin atletiske karriere, eller hopper i dårlig hold, kan med fordel fôres opp før parring. Hopper med holdpoeng 5-7 blir lettere drektige og er bedre forberedt på drektigheten enn hopper med holdpoeng under 4.

Drektige hopper

Fôring med riktige mengder makromineraler og sporstoffer er svært viktig for føllets helse og utvikling.

Tilførsel av riktige mengder kalsium, fosfor, kobber og sink til hoppa under drektigheten er nødvendig for å unngå utviklingslidelser som leddfylning, overdrevne vekstsoner, mikrofrakturer og løse beinbiter.

I det siste har forskning vist at en av de viktigste årsakene til utviklingslidelser, er resistens mot insulin, – samme prinsipp som ved sukkersyke. Dette kan oppstå hos helt unge føll som følge av overfôring av hoppa med stivelsesrikt kraftfôr, og hos eldre føll etter overföring av føllet selv.

I de 8 første månedene av drektigheten vokser fosteret lite, og hoppa har lite behov for ekstra energi. Det er likevel viktig at hoppa ikke taper seg i hold under denne perioden, noe som særlig lett kan skje dersom hun samtidig har føll ved foten.

De siste 3-4 månedene av drektigheten vokser fosteret, og hoppa har behov for mer fôr. Imidlertid vil det stadig større fosteret hindre både fôrinntak og fôrutnyttelse.

Denne situasjonen løses ved å tilby grovfôr av høyeste kvalitet og tilstrekkelige mengder kraftfôrblanding med høy smakelighet og korrekt sammensetning av proteiner, vitaminer og mineraler. Spesielt er proteininnhold og innhold av mineraler viktig, da feilernæring av dette under drektigheten kan gi opphav til sykdom hos det nye føllet.

En bør derfor velge en kraftfôrblading som er spesielt tilrettelagt for drektige hopper og følge produsentens doseringsanvisninger. Da ny forskning angir insulinresistens som en årsak til osteokondrose (OCD) – løse beinbiter – og andre utviklngslidelser, bør man være forsiktig med å overfôre med rent korn eller stivelsesrike kraftfôrblandinger.

Melkeproduserende hopper

Etter følling vil hoppa gradvis produsere mer og mer melk. Produksjonen er høyest 5 – 6 uker etter følling. Man kan derfor bruke tid på å øke hoppas fôrrasjon. For rask økning vil kunne føre til fordøyelsesproblemer og kolikk.

I løpet av de første 3 månedene med melkeproduksjon, vil de fleste hoppene på det meste produsere tilsvarende 3 – 3,5% av sin egen kroppsvekt. Ponnier vil produsere noe over 4%.

De næringsstoffene hoppa har størst behov for, er vann og kalorier, fulgt av proteiner, makromineraler, sporstoffer og mineraler.

Hoppemelk er omtrent 90% vann, så en hoppe på 500 kg som produserer 15 liter melk per dag, må øke vanninntaket med 3 ganger for å erstatte tapet. Hun må også innta rundt 800 ekstra kalorier, tilsvarende ca 70% mer enn vedlikeholdsbehovet. Proteinbehovet er anslått til å være omtrent det dobbelte i forhold til vedlikehold.

Kalorinivået i fôret bør overvåkes ved vurdering av hoppas hold. Dersom hun har behov for ekstra energi, kan dette sørges for ved å fôre med vegetabilsk olje heller enn å øke mengden korn. Olje er en god kilde til energi, som ikke har negativ effekt på fordøyelsessystemet. Men utnyttelsen av energien i oljen er avhengig av at hesten er vant til olje. Kroppens tilvenning til olje tar 10 – 12 uker.

Føll

Et nyfødt føll skal normalt veie mellom 10 – 12% av hoppas kroppsvekt, 8 – 10% hos førstegangsfødende. Føllet bør stå oppreist å die innen 2 timer etter føllingen.

Et gjennomsnittsføll dier 7 – 10 ganger i timen de første 30 levedagene. Det er nødvendig for det å die så ofte, fordi de er født med få muligheter for lagring av energi, og trenger kontinuerlig tilførsel for å sikre kroppstemperatur og vekst.

I løpet av de 30 første levedagene har føllet den raskeste veksten, og kroppsvekten dobles de første 60 dagene. Det tar 3 – 4 måneder før føllet er i stand til å fordøye stivelse like godt som melkesukker.

Føll under 3 måneder bør derfor tilbys et melkebasert pelletsfôr dersom nødvendig. Hvorvidt dette er nødvendig, bestemmes av innholdet av protein, kalorier og mineraler i morsmelken og hoppas totale melkeproduksjon. Vanlig kraftfôr vil i for store mengder føre til diaré.

De fleste føll vil spise noe av hoppas mat (creep feeding), men for stor apetitt på voksenfôr kan skyldes lav melkeproduksjon hos hoppa og for høy sultfølelse hos føllet.

Føllets stortarm begynner å vokse og etablere mikroflora fra ca 3 – 4 måneders alder. I denne perioden er det viktig at grovfôret som føllet får i seg, har en fin struktur og er lettfordøyelig. Grovfôr med mye fiber og grov struktur, vil i liten grad fordøyes, og kan bli liggende i tarmsystemet og gi føllet et «vommet» utseende. Godt og fint grovfôr er også viktig for at en korrekt tarmflora skal etableres i føllets stortarm.

Fra 6 måneders alder utvikles føllet til planteeter, og fordøyelsessystemet kan håndtere større og større mengder grovfôr. Fordelingen kan være 70%/30% basert på tørrstoffvekt.

Selv om føllet får bedre evne til å utnytte grovfôr, er det ikke tilstrekkelig å fylle behovet for mineraler som er nødvendig for utviklingen av skjelett og andre vektbærende strukturer. En spesialtilpasset kraftfôrblanding til føll og unghest kan være nødvendig for å unngå feilernæring.

Spesielt utsatt er tilførselen av vitaminer og mineraler, da nivåene av dette ofte er lavt i høstbeite og fjorårshøy. Underernæring på vitaminer og mineraler er angitt som en viktig faktor ved utvikling av lidelser som oppdrevne vekstlinjer, OCD, Wobblers Disease og bukkehov.

Sportshester

Ved fysisk aktivitet, øker behovet for kalorier. Vurdering av hestens hold, er den beste måten å avgjøre om hesten får tilstrekkelig energi i fôret.

Behovet for proteiner, makromineraler, sporstoffer og vitaminer vil også øke ved mer fysisk aktivitet, men ikke i samme grad som behovet for kalorier.

Rene kornprodukter er derfor et egnet supplement, men for mye stivelse og for store måltider påvirker fordøyelsen negativt og kan gi magesår og andre fordøyelsesforstyrrelser. Vegetabilsk olje er en god kilde til energi – 3 dl olje fordelt over 2 – 3 måltider kan erstatte 1 kg havre. Hester utnytter olje bra, men først etter en tilvenningsperiode på 10 – 12 uker.

Hester som presterer i ulike grener av hestesporten, vil ha behov for ulik fôring, også fordi det ofte er snakk om ulike raser. Fokus på fôrets sammensetning av råvarer, vil bidra til å gi hver enkelt hest best mulig forutsetning for å prestere.

Vann og elektrolytter er viktige komponenter ved fôring av alle sportshester. Elektrolyttbehandlinger består av salt og andre mineraler, som gjenspeiler sammesetningen av hestesvette. Når hesten svetter, taper den disse stoffene, og vil ikke ha samme evne til å ta til seg og dra nytte av vannet den drikker før mineralbalansen også er gjenopprettet. Dehydrering – mangel på væske – er en viktig årsak til nedsatt prestasjon hos sportshester, men like viktig som å gi dem vann, er altså å gi elektrolytter.

Oppsummering

Det pågår internasjonalt bred og intensiv forskning på hest og ernæring. Forskerne er selvsagt ikke alltid enige seg i mellom. Likevel kan det ikke lenger sies å være tvil om enkelte betingelser ved fôring av hest:

  • Stivelse har en ugunstig effekt på hestens fordøyelse. I milde tilfeller kan en stor andel stivelse i fôrrasjonen, føre til nedsatt trivsel. I verste fall kan det påvirke helse og prestasjon. Energi i form av olje er langt på vei en god erstatning for stivelse dersom hesten ervennet til dette.
  • Spesielle hensyn bør tas ved fôring av drektige hopper og føll, for å redusere risikoen for at den unge hesten utvikller vekstlidelser. Flere ulike mangelfulle forhold ved fôringen kan være årsak til sykdom, men utilstrekkelig tilførsel av proteiner, vitaminer ogmineraler knyttes direkte til utviklingen av vekstlidelser.
  • En hver fôrplan bør utvikles på grunnlag av best mulig grovfôr. Kraftfôr bør kun benyttes for å justere differansen mellom hestens behov for næringsstoffer, og hva den kan få i seg fra grovfôret.

Når hesten kan få størstedelen av næringsbehovet dekket av grovfôr, har det en positiv effekt på trivsel så vel som helse og prestasjon

Som hesteveterinær støter jeg jevnlig på sykdomstilfelle som kunne vært unngått ved riktig fôring. Og når jeg holder foredrag om fôring for staller og rideklubber, legger jeg merke til at det rår mye usikkerhet om fôring og fôringsrutiner. Denne artikkelen er ment å gi svar på noen av de mest grunnleggende spørsmålene.

Gi oss gjerne beskjed hvis du finner noe feil i innlegget.


Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s