Hva er det med stivelse?

Tradisjonelt har rene kornsorter som bygg og havre utgjort store deler av norske hesters fôrrasjon. Men stadig høyere krav til hestens prestasjon, og økt kunnskap om helse og velferd, har satt i gang utvikling av fôr basert på andre råvarer. Drivkraften er å unngå stivelse. Men hvorfor er egentlig stivelse et problem?

 Skrevet av Silje Rosenberg, cand.med.vet.

Stivelsesmolekylene, de lange kjedene av sukker, fordøyes i hestens tynntarm. Her angripes kjedene av spesialtilpassede enzymer. Enzymene bryter dem ned til mindre bestanddeler som kan tas opp i hestens blod.

Fordøyelsen av stivelsesmolekylene er en kortvarig prosess, og gjøres unna allerede når fôret passerer gjennom første tredjedel av tynntarmen.

Men kapasiteten til de nedbrytende enzymene er lette å overskride. Hvis hesten fôres med for mye stivelse, blir ikke alt fordøyd. Noe passerer ufordøyd gjennom tynntarmen, til tykktarm og blindtarm.

Hva gjør stivelse med kroppen?

Når stivelsen brytes ned, tas de mindre bestanddelene opp i blodet fra tarmen. Den videre prosesseringen gir hesten rask tilførsel av energi. Det hesten ikke bruker med en gang blir lagret – dels i muskulaturen (og lever der som det energirike molekylet glykogen), dels  som fett.

En hest i god fysisk kondisjon har mye muskulatur, og stor kapasitet til å lagre glykogen som kan tas i bruk ved neste anstrengelse.

Effekt på muskulær prestasjon

Under anstrengelse vil hesten hente energi ved å forbrenne glykogen. Ved moderat arbeidsintensitet foregår forbrennningen under tilførsel av oksygen, såkalt aerob forbrenning. Men ved hardere intensitet klarer ikke lunger og blod å levere tilstrekkelig oksygentilførsel.

Forbrenningen blir da såkalt anaerob, og det medfører at produksjon av melkesyre. Melkesyren reduserer musklenes evne til å trekke seg sammen og bidrar til utmattelse. Dette er resultatet når størsteparten av hestens energikilde kommer fra stivelse.

Men det går an å øke andelen fett i fôret. Hesten vil tilpasse seg dette, og forbrenning av fett blir en større kilde til energi under anstrengelse. Melkesyre produseres ikke ved fettforbrenning, og hesten kan jobbe lenger uten å bli sliten.

Effekt på fordøyelse

Dersom fôret inneholder mer stivelse enn tynntarmen klarer å håndtere, sendes den ufordøyde stivelsen videre til stortarmen, altså tykktarm og blindtarm. Her foregår fordøyelsen mikrobielt, altså ved hjelp av sopp, bakterier og andre mikroorganismer.

Når mikrobene begynner å fordøye stivelse, produseres det melkesyre i tarmen. På samme måte reduseres pH, og det har negative konsekvenser for det mikrobiologiske miljøet.

Sunne mikrober har dårlig overlevelsesevne i et miljø med lav pH. De blir lett utkonkurrert av negative bakterier som kan forårsake diaré, stor gassproduksjon og andre fordøyelsesproblemer.

Stivelsen blir også til en viss grad fordøyd i magesekken. Også her bidrar den til redusert pH. Et surt miljø påvirker slimhinnen som dekker innsiden av magesekken. Det kan føre til skader og magesår.

Stivelsens positive egenskaper

Men det er ikke uten grunn at stivelse så lenge har spilt en stor rolle ved fôring av hest.

Stivelse er en lett tilgjengelig kilde til energi, etter som den finnes i kjente fôrmidler som korn og ris. Den er lett tilgjengelig for hesten, og selv små mengder tilfører hesten relativt store mengder energi.

Når hesten får korn sammen med rikelige mengder grovfôr av god kvalitet, gir stivelsen det lille ekstra som trenges av energi i en fôrplan der grovfôret dekker behovet for protein, fiber og vitaminer.

Hester som brukes i konkurranser der anstrengelsen enten er moderat over et lengre tidsrom (som distanseritt) eller høy over et kort tidsrom (som galopp over korte distanser), har god nytte av energi fra stivelse.

Ved moderat intensitet blir perioden med aerob forbrenning lengre fordi kroppen klarer å produsere nødvendig oksygen. Ved kortvarig høy intensitet, blir perioden med anstrengelse såpass kort at opphopningen av melkesyre ikke får stor betydning for prestasjonen. Til hester i slikt bruk er stivelsen en god kilde til energi.

Stivelsens negative egenskaper

Hva er da årsaken til at flere og flere vil unngå stivelse i fôret?

Sportshester

Stivelse blir et problem ved fôring av hester som skal prestere i konkurranser der det kreves større anstrengelser. Dels fordi behovet for energi blir så stort at hesten må få store mengder med stivelse, dels fordi forbrenningen under anstrengelse fører til melkesyre og raskere utmattelse.

Både løpshester og ridehester har stort energibehov for å kunne prestere, det være seg i et løp eller gjennom et dressurprogram. Mange ønsker å begrense inntaket av grovfôr som gjør hesten «tung». Da øker de heller rasjonen med kraftfôr.

Mange kommersielle kraftfôrblandinger inneholder mye stivelse fordi korn er billigere enn andre råvarer til energi, som fiber eller olje.

Når fôringsregimet blir basert på en slik type kraftfôrblanding, sammen med «minimumsmengder» av grovfôr, blir også tilførselen av proteiner for lav.

Et slikt fôringsregime medfører at tynntarmens evne til å fordøye stivelsen overskrides. Med mye stivelse i fôret bør hvert måltid ikke være større enn 2,5 kg. Dersom man gir rundt 7 – 8 kg kraftfôr per dag, skal altså dette fordeles på 3 til 4 måltider. Men det er ikke alltid praktisk gjennomførbart. Risikoen for magesår og fordøyelsesproblemer øker når kraftfôrmåltidene blir store.

«Heite» hester

En annen effekt av kornbasert kraftfôr, spesielt havre, er overopphissede, «heite» hester. Ofte opplever man at hesten blir vanskelig å håndtere når andelen av korn i kraftfôret blir for høy. Samtidig mister den hold når andelen reduseres.

Bruker man et kraftfôr basert på fordøyelig fiber, får hesten nødvendig energi samtidig som man begrenser tilførselen av stivelse.

Krysslammelse

Enkelte sykdommer har sammenheng med høyt stivelsesinnhold i fôret. Krysslammelse er hos enkelte hester forbundet med inntak av stivelse, og man anbefaler at hester som fort utvikler krysslammelse fôres med et stivelsesfattig fôr.

Når krysslammelse settes i sammenheng med stivelsesinnholdet i fôret, er det på grunn av en genetisk egenskap hos den utsatte hesten, som skaper problemer ved lagring av glykogen i muskulaturen.

Forfangenhet

Høyt stivelsesinntak kan være med å utvikle forfangenhet eller bidra til akutt forfangenhet. Sammenhengen er at stivelsen gjør tarmen utsatt for oppblomstring av giftproduserende bakterier, og fordi sukker (som produseres ved fordøyelse av stivelse) kan ha negativ påvirkning direkte på festemekanismene i hoven.

Alternativer til stivelse

Dersom man bruker en ferdigprodusert kraftfôrblanding med riktig sammensetning av næringsstoffer i forhold til hestens alder og bruk, er det ikke mange alternativer.

Det finnes kraftfôrblandinger som er basert på andre råvarer enn korn. Men slike er vanskelig å få kjøpt i enkelte deler av landet. Dessuten er de mer kostbare – dels fordi de må importeres, dels fordi råvarene er dyre.

Man kan selv sette sammen en fôrplan med mindre stivelse. Det krever selvsagt engasjement og kunnskap -ofte føles det enklere å bruke en kommersiell blanding.

Hobbyhester

Mange hobbyhester har såpass lite energibehov at det fint kan dekkes av grovfôret og håndterbare mengder korn, sammen med vitamin- og mineraltilskudd.

Betfôr er en god energikilde dersom man vil gi hesten mer energi uten å gi mer korn. Særlig velegnet er betfôr uten tilsatt melasse eller sukker (Speedi-Beet og Kwikbeet).

Olje er også et godt alternativ. 3 dl per dag gir hesten like mye energi som i liter havre.

Lucerne, en spesiell type snittet gress, inneholder både protein og energi, og er et godt bidrag i en fôrplan.

Sportshester

Å møte energibehovene til en sportshest med stivelse som hovedkilden til energi, medfører derimot ofte til problemer.

Ved alle typer hestesport er det å ha nok energi til å gjennomføre en prestasjon, et svært viktig moment. Dessuten er sportshester mer sårbare for sykdommer som magesår og fordøyelsesproblemer enn en hobbyhest, siden hverdagen er mer stressende og påkjenningene store.

Sportshester er mer sårbare for sykdommer som magesår og fordøyelsesproblemer enn en hobbyhest, siden hverdagen er mer stressende og påkjenningene store.

Derfor er optimal fôring så viktig.

En sportshest bør ha en fôrplan som er basert på fordøyelige fibre, olje og vegetabilsk fett, og små eller moderate mengder stivelse. Dette kan oppnås enten ved å bruke kommersielle kraftfôrblandinger med redusert innhold av korn, eller ved selv å sette sammen en fôrplan. I tillegg vil grovfôr av god kvalitet tilføre hesten mye energi og protein og samtidig ha gunstig effekt på fordøyelsen.

For eksempel kan 4 kg kornbasert kraftfôr og 4 kg havre fint erstattes med 2 kg fiber- og oljebasert kraftfôr, 2 kg havre, 3 dl olje, 1 liter betfôr og 1 liter lucerne. På denne måten blir hestens håndtering av fôret mer optimal, og siden antall måltider da kan bli færre, blir også de daglige fôringsrutinene mindre tidkrevende.

Konklusjon: Senk stivelsestilførselen!

Alle hester vil ha godt av en fôring som ikke i hovedsak er basert på stivelse. Hva stivelsen erstattes med, må man velge ut fra bruk, energibehov – og hva som er praktisk gjennomførbart.

Selv om det er noe mer ressurskrevende å finne alternativer til stivelse, vil resultatet være høyere prestasjoner, lavere sykdomsrisiko og bedre velferd.

Gi oss gjerne beskjed hvis du finner noe feil i innlegget.


Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s