Asymmetri i salen – forskjellen på hobbyryttere og profesjonelle ryttere

Dressurridning er en populær sport, men det eksisterer lite forskning som omhandler rytterens sits og hvilken effekt den har på hesten. Tidligere studier har forsket på interaksjonen mellom hest og rytter med fokus på utvalgte kroppssegmenter, mens studier som tar for seg bekkenets påvirkning på hester er mangelfullt.

 Skrevet av Jessica Gunnulfsen, Msc.eq.science

I dressurridning skal rytteren og hesten utføre en rekke øvelser og således utveksle taktil informasjon ved bruk av rytterens hjelpere. Sammen med hendene og sjenklene, spiller spesielt setet, rytterens bekken, en nøkkelrolle i kommunikasjon med hesten.

Hvorfor er rytterens sete så viktig?

I skritt og galopp roterer hestens brystkasse rundt midtaksen (ryggraden) som følge av at forparten og bakparten beveger seg vekslende opp og ned, mens i trav fører samtidig benføring av diagonale benpar til at hestens frempart og bakpart beveger seg opp og ned, eller vertikalt, samtidig. Det er derfor en forutsetning at rytteren kan tilpasse seg til gangartsspesifikke bevegelser for å oppnå et stabilt og veltilpasset sete, slik at kommandoene til hesten skal være så effektive og nøyaktige som mulig.

Det er en forutsetning at rytteren kan tilpasse seg til gangartsspesifikke bevegelser for å oppnå et stabilt og veltilpasset sete

Nytt studie – Hvilken innvirkning har egentlig rytterens sete på hesten?

Et forskerteam ved Craven College i England presenterte ved en konferanse tidligere i sommer, foreløpige resultater fra deres studie som målte asymmetri hos rytteren og hvordan dette varier mellom øvede og videregående ryttere.

Tilsammen 20 ryttere deltok i en kinematisk studie. Med kinematisk menes kroppsmekanikk som behandler punkters og legemers bevegelser. Studiet tok i bruk reflektive markører for å måle noen gitte kroppsdelers bevegelsesbane på hesten.

10 av rytterne var øvede og 10 var videregående. Bevegelsesbanen til høyre og venstre hofte, høyre og venstre kne, samt høyre og venstre ankel ble målt, samt at de vertikale bevegelsen til bekkenet og rotasjon av bekken og brystkassen ble generert i visuelt 3D.

I begge gruppene var de fleste deltakerne høyrehendte og kun 1 person i hver gruppe var venstrehendt. Studien tok for seg ridning i arbeidstrav og dressurøvelsen versade til høyre og venstre. Øvelsene ble også vurdert og karaktersatt av en dommer.

Forskjell mellom hobbyryttere og profesjonelle?

I studien ble det funnet en signifikant forskjell mellom de to gruppene i høyre og venstre hofterotasjon når hesten ble ridd på rett spor og i versade til høyre. Forskjellen var noe mindre signifikant i høyre hofte i versade til venstre.

Gruppen med videregående ryttere viste mer hofterotasjon enn de øvede rytterne. Forklaringen på dette kan være at videregående ryttere rir med et dypere sete og bruker lengre stigbøyler enn de øvede rytterne.

Versadene til venstre fikk høyere riktighetsscore fordi rotasjon av brystkassen til høyre er en av de brukte hjelperne i denne spesifikke øvelsen. Akserotasjon i brystkassen til høyre var tydelig hos både venstre -og høyrehendte og rotasjonen økte signifikant fra øvede til videregående ryttere på rett spor og versade til høyre.

Rotasjonen økte signifikant fra øvede til videregående ryttere på rett spor og versade til høyre

Det samme ble observert ved vertikal bekkenforskyvning på høyre side av bekkenet på rett spor, og på venstre side av bekkenet i versade til venstre.

Det er sannsynlig at akserotasjon i overkroppen er linket til bekkenforskyvning og at dette ble bedre utnyttet av de videregående rytterne for å forbedre vinkelen i versade og kompensere for hestens sidebøyning i øvelsen.

En lignende studie av Münz et al. (2014) forsket også på interaksjonen mellom hest og rytter relatert til dressurridning. Også i denne studien ble det brukt 20 ryttere, hvorav 10 ryttere ble kategorisert som profesjonelle og 10 ryttere som øvede. De profesjonelle rytterne arbeidet enten som ryttere på fulltid eller trente som rideinstruktør for FEI. Gruppen med øvede bestod av rideskoleelever som hadde tatt én til to ridetimer i uker i gjennomsnitt seks år.

Resultatet viste at de sterkeste bevegelsene i bekkenet ble funnet i galopp, etterfulgt av trav og skritt. De professjonelle rytterne holdt bekkenet mer sentralt og i midten av salen, mens øvede ryttere tiltet bekkenet til høyre.

De professjonelle rytterne holdt bekkenet mer sentralt og i midten av salen, mens øvede ryttere tiltet bekkenet til høyre

Dette forsterker formeningen om at asymmetri i rytteren eksisterer og at dette fremkommer også i bekkenet, og ikke kun i skulder og tøyle.

Tendensen til den sentrerte bekkenplasseringen hos de professjonelle rytterne kan forklares med bedre balanseegenskaper som kommer med mye ridetrening, men det skal også nevnes at de profesjonelle rytterne red sine egne hester og er således godt kjent med hestens bevegelser.

Majoriteten av høyrehendte mennesker flekser høyre hoften mer når de rir på hest. Clayton (2013) har tidligere forklart dette med asymmetrisk benlengde. Det venstre benet er ofte lenger, mer åpnet og mer dynamisk stabilt enn høyrebenet grunnet relativ nevromuskulær dominans av setemusklene inkludert gluteusmusklene. Høyrebenet er mer bøyd i hoften grunnet overaktivitet og forkortning av hofteleddbøyerne, i all hovedsak ilipsoas, som roterer høyre hofteben frem-og nedover og forhøyer rytterens høyre sitteben og bakre del av bekkenet fra salen. Det høyre benet fremkommer da noe kortere og er rotert utover sammenlignet med venstre ben. Forskerteamet rundt Münz et al. (2014) mener videre at utifra deres resultater med bruk av sensorer som oppfatter bevegelse, at forhøyelsen av høyre side av hoften kommer av en svak nedoverdragning av hofteleddsbøyeren.

Studier viser også at setet til de profesjonelle rytterne har et bekken som tipper mer fremover enn øvede ryttere, som igjen tilrettelegger en rettere rygg og bakoverflytting av skuldrene. De øvede rytterne lener heller overkroppen fremover og har en sits som er mindre vertikal enn sitsen til profesjonelle ryttere.

Rytterens sits avgjørende for karakterer i visse øvelser

I dressurridning er rytterens sits åpenbart maktpåliggende. Et svingende bekken og veladaptert sete muliggjør at rytteren kan kontrollere hesten mer effektivt og nøyaktig, men for å samle alle hjelperne fullstendig må også hender og sjenkler bli vektlagt. Dressurøvelsene skal utføres fra begge sider for å vise likhet i hestens styrke til hver side, og det krever også at rytterens hjelpere speiler hverandre. Akselerasjon i brystkassen er nært relatert til høyredominans, som er med på å rotere rytterens brystkasse til den dominante hånden, og de foregående studiene har vist at det foreligger asymmetri av varierende grad hos alle ryttere, og at dette har utslag på karakterene i visse dressurøvelser.

Oppsummering av studiene

  • Asymmetri i rytteren eksisterer og at dette fremkommer også i bekkenet, og ikke kun i skulder og tøyle.
  • De sterkeste bevegelsene i bekkenet ble funnet i galopp, etterfulgt av trav og skritt.
  • Professjonelle rytterne holdt bekkenet mer sentralt og i midten av salen, mens hobbyryttere tiltet bekkenet til høyre.
  • Majoriteten av høyrehendte mennesker flekser høyre hoften mer når de rir.
  • De profesjonelle rytterne har et bekken som tipper mer fremover enn øvede ryttere, som igjen tilrettelegger en rettere rygg og bakoverflytting av skuldrene
  • Det foreligger asymmetri av varierende grad hos alle ryttere, og at dette har utslag på karakterene i visse dressurøvelser.

Gi oss gjerne beskjed hvis du finner noe feil i innlegget.

Referanser:

Clayton, H. (2013) Science in brief: Interactions between the rider, the saddle and the horse. Equine Veterinary Journal, 45 (1), 3-4.

Münz, A., Eckhardt, F. og Witte, K. (2014) Horse-rider interaction in dressage riding. Human Movement Science, 33, 227-237.

Baxter, J., Hobbs, S. og Chohan, A. (2014) Preliminary assessment of dressage asymmetry within sitting trot and shoulder-in. Equine Veterinary Journal, 46 (S46), 2-55. 


Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s