Osteoartritt – Leddbetennelse hos sportshesten

Halthet er den sykdommen som hester oftest er plaget av, og leddproblemer er en vanlig årsak til halthet. Det vanligste problemet er et smertefullt og/eller skadet ledd i forbindelse med belastningsslitasje. Litt folkelig kalles dette slitasjegikt eller leddgikt.

Skrevet av Silje Rosenberg, cand.med.vet

Betegnelsen leddgikt er egentlig misvisende, fordi det fort kan assosieres med samme sykdom som hos menneske. Dersom man bruker ordet «gikt» for å betegne en smertefull tilstand, forklarer «leddgikt» godt hva sykdommen dreier seg om. Men bakgrunn, sykdomsprosess og behandling er fullstendig forskjellig fra menneskesykdommen med samme navn. Derfor er artritt, eller osteoartritt, bedre ord å bruke, selv om de kan virke svært akademiske. Artritt er utledet av arthros -det latinske navnet for ledd – og har deretter fått tillegget «-itt» som brukes for å fortelle at det foregår en betennelse i det omtalte organet.

I Osteoartritt er osteo- satt på forå fortelle at betennelsesprosessen i tillegg til selve leddet angår knokkelvev som en del av leddet.

Hva er et ledd?

Skisse av ledd. Bilde: Hestepraksis.no

Man må kjenne anatomien i et ledd før man kan forstå skadene som angår det.

Et ledd er nemlig en kompleks struktur. Det finnes mange typer ledd, det vi beskriver her er en forenklet «skisse» av et ledd slik man finner det i et av hestens ben.

Leddet forbinder to knokler med hverandre, slik at et lem – for eksempel et ben, eller en arm som hos mennesker – eller en annen struktur blir både sterk og bevegelig. Knokkelen er ganske stiv, men på grunn av leddene blir lemmet – og hele kroppen – smidig og rørlig.

Selve leddet består av endene på to knokler, som ligger mot hverandre og nesten er i berøring med hverandre. Knokkelendene er utformet med avrunding (som en kule), og det gir maksimal bevegelighet. Knokkelendene er dekket med brusk, som er glattere og mykere enn benvevet. Da kan knokkelendene bevege seg mot hverandre med minst mulig friksjon.

Hva er leddbetennelse?

Det kan oppstå en infeksjon dersom hesten får et stikksår som går inn i et ledd slik at det blir utsatt for bakterier.

Men osteoartritt – leddbetennelse slik vi omtaler den i denne artikkelen, er en helt annen lidelse. Kjenntegnet på denne er forøkede mengder av betennelsesstoffer i leddvæsken. Slike stoffer samles i leddvæsken som respons på for høy belastning i forhold til leddets kapasitet. Dette er samme prosess som når mennesker utviklinger seneskjedebetennelse.

Kjenntegnet på leddbetennelse er forøkede mengder av betennelsesstoffer i leddvæsken.

Hesten blir halt eller uren i gangen, med eller uten bøyeprøve. En slik betennelse fører til ytterligere skade på leddet hvis den ikke blir behandlet og stoppet.

Skader på leddbrusken

En av konsekvensene er skade på leddbrusken. Leddbrusken dekker knokkelflatene og sørger for at de glir fint og friksjonsfritt mot hverandre. Det er ingen nervetråder i brusken, og derfor kan det fysiske trykket mellom knokkelflatene normalt ikke kjennes.

Men ved pågående belastning dør brusken og forsvinner. Da blir knokkelflatene ubeskyttet – og her finnes det nervetråder! Slike leddskader er derfor smertefulle, og en hest med et slikt ledd vil være halt.

Påleiringer (forkalkninger)

Med en betennelsesreaksjon i et ledd begynner også knokkelflatene å reagere. Overflatene er normalt glatte og jevne slik at de beveger seg mot hverandre friksjonsfritt. Men ved leddbetennelse begynner de å bli deformerte.

Det dannes påleiringer eller forkalkninger. På et røntgenbilde ser man det som små, spisse klumper som heves fram fra den ellers glatte knokkelflaten.

Ledd med påleiringer. Foto: Hestepraksis.no

Påleiringene er kroppens svar på smerte. Den forsøker å begrense leddets bevegelighet for å gjøre belastningen mindre, og slik stoppe betennelsesprosessen.

Påleiringene er første skritt på en vei som ender med en fullstendig sammenføyning av leddet med benvev. Da blir all bevegelighet borte.

Men før prosesesen har kommet så langt, kan forkalkningene skape flere problemer. Hvis de sitter ugunstig til, vil de «gnage» på den motstående leddflaten hver gang leddet beveger seg.

Dersom et ledd er så skadet at det har begynt å danne seg påleiringer, kalles tilstanden ikke lenger artritt, men artrose.

Påleiringer blir ikke borte, og kan heller ikke behandles. Men man kan forsøke å holde betennelsesprosessen i sjakk.

Det viktigste er å unngå overbelastning som fører til leddbetennelse, og sette inn tiltak mot en eventuell betennelse på et tidlig tidspunkt.

Andre forandringer i knokkelvevet

Det kan skje andre forandringer i knokkelvevet også. Hvis brusken har lav kapasitet og benvevet utsettes for tungt trykk, kan det miste styrke og tetthet. På røntgen ses dette som porøst, osteolytisk benvev.

Benvevet kan også bli hardere og stivere og mindre elastisk som reaksjon på økt belastning. Vi sier da at det blir sklerotisk.

Behandlingsalternativer

Leddbetennelse skyldes overbelastning. Innen noen grener av hestesporten kalkulerer man med at belastningsskader oppstår, og behandler dem når de kommer.

Men all behandling som er rettet mot skader i ledd, er kostbar og tidkrevende. Forebygging er i de aller fleste tilfelle det beste.

Hvile

Det viktigste behandlingstiltaket er hvile eller i hvert fall redusert belastning. Ved hvile friskner leddet til av seg selv, betennelsesprosessen roer seg, og normale tilstander gjenopprettes. Men det er snakk om hvile over lang tid. For at alt vevet skal restitueres, trenges gjerne flere måneder.

Dette behøver ikke å være noe problem når det gjelder hobbyhest. Med en hvileperiode, eventuelt kombinert med betennelsesdempende medisiner som gis i maten, kan problemet være løst. Men dersom hesten konkurrerer aktivt, og er under hard trening, kan en hvileperiode være vanskelig å gjennomføre.

Medikamentell behandling/sprøyting

For å avslutte betennelsesprosessen raskere, er det ikke uvanlig å sprøyte leddet med betennelsesdempende medikamenter. Man stikker da en sprøyte inn i leddkapselen, og injiserer inn det ønskede preparatet.Flere ulike medikamenter kan brukes, avhengig av veterinærnes tilgang på medisiner (tilgjengeligheten på enkelte preparater varierer fra land til land), veterinærens erfaring og resultater fra pågående forskning.

Kortison

Kortison er det syntetiske svaret på kortisol, kroppens eget betennelsesdempende middel. Kortison har god betennelsesdempende effekt, men også endel bivirkninger. Bivirkningene blir mndre siden medisinen kun finnes i leddkapselen, og ikke kommer ut i resten av kroppen. Men det er usikkert over hvor lang tid kortisonen i leddet er virkningsfull.

Hanekam

Hanekam er det folkelige navnet på hyaluronsyre, et stoff med beskyttende egenskaper som normalt finnes i leddvæsken. Hyaluronsyre finnes naturlig i nakkekammen på haner, og før man begynte å fremstille det syntetisk, ble det utvinnet herfra – derav navnet.

Konsentrasjonen av hyaluronsyre tynnes ut i et sykt ledd, og ved å sprøyte leddet med hanekam øker man leddvæskens helende egenskaper.

Hanekam kan også gis hesten i blodet, og likevel ha positiv effekt på leddet som er affisert. Ved denne behandlingen skal hanekam gis som en kur for å ha effekt, med flere innsprøytninger etter hverandre med 1 ukes mellomrom. Denne behandlingsformen viser seg i enkelte sammenhenger å ha vel så god effekt som sprøyting direkte i benet fordi konsentrasjonen av medisinen i hesten holder seg høy lengre.

PSGAGs

Dette medikamentet ligner noe på hanekam i den forstand at det inneholder stoffer som også finnes i naturlig leddvæske. PSGAGs brukes gjerne på ledd som har vært problematiske en stund, og hvor andre medikamenter ikke har hatt ønsket effekt.

PSGAGs kan gis hesten i muskel, og har da effekt på riktig ledd på samme måte som hanekam. Også PSGAGs skal gis som kur.

IRAP

IRAP er en behandlingsmetode som kom til Norge for noen år siden, utenfor Norges grenser har den vært i bruk lengre.

Ved denne behandlingsmetoden tas immunstoffer fra hesten i en blodprøve, behandles, og sprøytes deretter tilbake direkte i leddet. Det er da kroppsegne stoffer som skal stoppe betennelsesprosessen.

Hva man sprøyter med, er opp til den enkelte veterinær i samråd med eier. Om man forsøker noe som ikke gir ønsket effekt, prøver man gjerne noe annet ved neste anledning. IRAP var lenge det «nye store». Men nyere erfaringer viser at best effekt får man ved å blande medikamenter sammen i en «cocktail». Da kan medisinene forsterke hverandres positive effekt.

Forebygging

Mange tror at dersom man begynner å sprøyte ledd, må man fortsette med det. Det er ikke helt riktig. Hvis behandling av et overlastningsproblem settes inn på et tidlig tidspunkt, er det ikke nødvendig å behandle flere ganger. Men det forutsetter at man tar hensyn til problemet ved videre bruk av hesten.

Mange tror at dersom man begynner å sprøyte ledd, må man fortsette med det.

Men dersom man ikke vil legge om bruken av hesten slik at belastningen blir mindre, da må leddet ofte behandles med jevne mellomrom for å holde reaksjonen i sjakk.

Styrketrening over tid

Knokkelvevet i leddet tilpasser seg belastning. Det innebærer at med økt bruk blir benvevet sterkere og mer motstandsdyktig mot trykk. Også hestens muskulatur og seneapparat trenger tid til å ta sin del av belastningen. Gradvis opptrening over tid er nødvendig for å unngå skader.

Riktig belastning

Korrekt belastning av hvert ledd er også viktig. Dersom hesten har et feilstilt eksteriør (for eksempel er sabelbeint), kan leddet bli feilbelastet og skader lettere oppstå. Hvis hesten er feil skodd, kan benet bil skjevt belastet, eller gangen bli urytmisk, slik at belastningen blir større enn normalt.

Oppsummering

En hest har i utgangspunktet gode forutsetninger for å kunne gjennomføre en atletisk karriere uten belastningsskader. Men gjennomtenkt og korrekt bruk er viktig for god holdbarhet.

Her er noen råd for å holde hesten frisk og sunn gjennnom hele karrieren:

  • Unngå store svingninger i treningsintensitet
  • Sørg for variert trening
  • La hesten være godt grunntrent for styrke og kondisjon
  • Reduser max belastning i treningen til et minimum

Gi oss gjerne beskjed hvis du finner noe feil i innlegget.

Kilde: Silje Rosenberg (29.03.2011): “Osteoartritt – leddbetennelse”. Hestepraksis.no


Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s