Er feltrittshesten din godt nok trent?

Feltritt er kjent som en utfordrende disiplin for både hest og rytter, og antall hester som bortfaller under trening eller konkurranse, såkalt ‘wastage’ er relativt høyt sammenlignet med andre disipliner. En studie fra Nederland har undersøkt verdien av kondisjonstester og årsaken til at hester og ryttere ikke stiller til start.

Skrevet av Jessica Gunnulfsen, MSc.eq.science.

news_175_105_teaser_161551620cd61da333723890748cc816_feltritt-tilp
Intens kondisjonstrening øker risikoen for skade

Generelt viste studiet følgende:

  • Den mest vanlige årsaken til at feltritthestene falt fra var motoriske skader (sene- og leddskader, samt uspesifisert halthet). Det var en klar overvekt av seneskader.
  • Undertrente hester hadde redusert prestasjonskapasitet, noe som øker sannsynligheten for skaderelatert bortfall (wastage).
  • Når intensiteten på treningen øker over melkesyreterskelen kan dette føre til rask utbrenning.
  • Intens kondisjonstrening øker risikoen for skade.
  • Hester som ble testet gjennom hele oppkjøringsperioden til EM, viste at hester som forble haltfrie hadde en signifikant lavere max puls under trening. Mens studier foreslår at hester som ikke er tilstrekkelig trent, heller ikke er fysiologisk tilpasset det som kreves i en konkurranse.
  • Samlet sett utgjorde kjønn og alder ingen signifikant faktor på skadestatistikken.

Bakgrunn for studiet

FEIs regelverk presiserer at hyppigheten av konkurranser, samt alle andre mulige faktorer som kan forekomme i et treningsprogram, må undersøkes for å minske skadeomfanget på hesten. Det er videre nødvendig å se nærmere på de faktorene som viser seg å være avgjørende for såkalt wastage, og at ekvipasjer ikke stiller til start. Ved å nøye overvåke kondisjon, treningsmengde og skader hos feltrittshesten, kan man bedre forstå effekten av treningsmetoder og forebygge skader.

Ved å nøye overvåke kondisjon, treningsmengde og skader hos feltrittshesten, kan man bedre forstå effekten av treningsmetoder og forebygge skader

Kondisjonen til feltrittshester på 2*-nivå har tidligere blitt kartlagt ved bruk av standardiserte kondisjonstester (SKT) som måler puls, hastighet og melkesyrenivå, mens de fysiologiske parameterne ved 3*-konkurranser ikke har blitt undersøkt enda. Feltrittsbanene i et 3*-ritt er opptil 6270 meter lang med 40 sprang som skal gjennomføres innenfor en tid på 570m/min eller 9,5m/sek. De fysiologiske parameterne viser at feltrittshester når opp mot 75% av max puls og melkesyrenivå over 4mmol/L (betegnet som Vla4, melkesyreterkelsen), som indikerer at feltritt er en anaerobisk treningsform for hesten.

Fremgangsmåte i studiet 

En prospektiv studie av Munsters et al. (2013) fulgte kvalifiserte Nederlandske ekvipasjer som forberedet seg til det årlige FEI arrangementet European Championship (EM) i feltritt, en 3*-konkurranse som ansees å være sammenlignbar med en 4*-bane (7). Tilsammen 29 hester og ponnier gikk gjenom kondisjonstest i begynnelsen av sesongen (SKT1) og seks uker før EM (SKT2), elleve uker etter SKT1. Gjennom denne perioden noterte forfatterne seg de forskjellige ekvipasjene som bortfalt gjennom sesongen, og skader ble evaluert av den Nederlandske landslagsveterinæren. I tillegg ble en sub-gruppe på ti ekvipasjer utvalgt til å måle og rapportere puls og hastighet ved alle kondisjonsøkter utført hjemme i perioden mellom SKT1 og 2, samt antall, nivå og dato på konkurranser som ekvipasjene deltok på i perioden.

Ekvipasjene ble testet på en 1000 m galoppstrekning med sandbunn. Hestene ble varmet opp med fire min skritt (400 m) og fire min trav (600m), før de utførte fire sett med galoppintervaller av økende hastighet for å teste kondisjonen. Etter hvert sett ble hestene tatt tilbake til skritt i fem minutter og innenfor det første minuttet, ble ekvipasjene stoppet for en kort stund for å måle melkesyrenivået. Alle deltakende hester og ponnier ble utstyrt med pulsmåler som måler hjerteslag per minutt (Engelsk: beats per minute, bpm) og hastighet, med et integrert GPS system. Pulsen ble målt fem minutter etter hvert sett (betegnet HRrec5, Heart Rate recovery etter 5 min) og 10 min etter hvert sett (betegnet HRrec10). Melkesyrenivå ble målt med et bærbart håndholdt apparat, og blodprøver fra hovedpulsåren.

Hos hestene bestod hvert av de fire settene av 1000 m galopp med en hastighet på 6.7, 8.3, 10.0, og 11.7 m/sek eller hestens individuelle maximum hastighet. Blodprøvene ble tatt etter hvert sett og igjen etter 10 min skritt under nedkjølingen for å måle hestens restitusjon. Rytterne kontrollerte hastigheten ved bruk av GPS.

Ponniene ble testet etter samme protokoll som hestene, men SKT1(begynnelsen av sesongen) foregikk på en annen galoppstrekning (2 x 500 m på rett linje med en sving på slutten).

Siden kondisjonstester i forskningssammenheng aldri har vært utprøvd på ponnier, var det vanskelig å forhåndsbestemme hastighet og rytterne måtte istedenfor møte forhåndsbestemt puls på 160, 170 og 180 bpm og et siste nivå på ponniens individuelle maximum hastighet.

Resultat av studiet

16 hester og 6 ponnier måtte trekke seg før SKT2 (seks uker før EM) og EM. Den mest vanlige årsaken var motoriske skader, som utgjorde 56,3% av skader på hestene og 66,7% hos ponniene. 7 hester og 3 ponnier fikk bortfall p.g.a seneskader. Mens bare 1 hest fikk ledd/strykskade og 1 falt bort p.g.a uspesifisert halthet.

Samlet sett utgjorde kjønn og alder ingen signifikant faktor på skadestatistikken, men blant hestene økte sannsynligheten for skade med 1,87 for hvert år, mens hos ponniene ble sannsynligheten for skade redusert for hvert år med 2,00.

Den mest vanlige årsaken var motoriske skader, som utgjorde 56,3% av skader på hestene og 66,7% hos ponniene

Det er kjent at skadefrekvensen øker med alderen grunnet mikroskader og forfallende forandringer i muskler og skjelett som utsetter hester i økende treningsintensitet for skade. Årsaken til at dette ikke var tilfellet hos ponniene i denne studien, kan være det lave antallet deltakere og/eller at de unge ponniene ble lettere overtrent/skadet på grunn av mindre erfaring hos rytterne. Det viste seg klart under SKT-testene, hvor ponnirytterne hadde problemer med å ri etter de riktige pulsverdiene.

Resultatet av SKT1 ble brukt til å dele inn hestene og ponniene i grupper etter prestasjonskapasitet; under gjennomsnittlig, gjennomsnittlig eller over gjennomsnittlige prestasjonsegenskaper.

I SKT 1(begynnelsen av sesongen) var de gjennomsnittlige verdiene som følgende:

  • Hester nådde melkesyreterskelen ved 10,3m/sek, (HRrec5 på 103bpm og HRrec10 på 89bpm.)
  • Ponniene nådde melkesyreterkelen ved 8.0 m/sek, (HRrec5 ved 113bpm og HRrec10 ved 104bpm.)

Basert på disse verdiene ble fem hester og en ponni kategorisert med ‘over gjennomsnittlige prestasjonsegenskaper’, og heller ikke i denne kategorien hadde kjønn eller alder innflytelse på fordelingen i gruppene.

Hester som presterte under gjennomsnittet ved begynnelsen av sesongen bør bli evaluert som i for dårlig form til å konkurrere på EM-nivå. Disse hestene krever hard trening for å møte de fysiologiske kravene til feltritt innenfor tidsrammen, men når intensiteten på treningen øker over melkesyreterskelen kan dette føre til rask utbrenning. Serrano et al. (2002) konkluderte med at undertrente hester hadde redusert prestasjonskapasitet, og sannsynligheten for skaderelatert ‘wastage’ økte. Felttesten brukt i denne studien viste forutsatte målverdier for resulterende skade, og kan derfor være et nyttig verktøy i evalueringen av risiko faktorer (som f.eks hester som scorer verdier under gjennomsnittet), og ved minimalisering av skader i fremtiden.

Når intensiteten på treningen øker over melkesyreterskelen kan dette føre til rask utbrenning

Hester og ponnier som presterte gjennomsnittlig under SKT1 hadde 50% høyere sannsynlighet for å bli skadet enn de som presterte over gjennomsnittet (0%). Hester som presterte gjennomsnittlig var mindre sannsynlig til å delta i EM (60% av hestene med gode prestasjonsevner vs. 6,7% av hester med gjennomsnittlig prestasjonsevner deltok på stevnet) og hos ponniene dro en godt presterende og to gjennomsnittlige ponnier til EM. Årsaken til de ulike fysiologiske parameterne mellom hester og ponnier kan forklares med at konkurransen stiller ulike metabolske krav for hester og ponnier, og/eller den biologiske forskjellen som angår ventilering da hester har naturlig større lungekapasitet enn ponnier.

Resultatene fra sub-gruppen med hester som ble testet gjennom hele oppkjøringsperioden til EM, viste at hester som forble haltfrie hadde en signifikant lavere max puls under trening (186+-12bpm) enn hester som trakk seg fra EM i den siste delen av oppkjøringsfasen og konkurranse pga skade (200+-10bpm).

Det viste seg at antall, nivå og tid mellom hver konkurranse ikke var assosiert med skader. Interessant nok ble alle hestene i sub-gruppen trent i et mye lavere tempo enn det som er nødvendig under konkurranse, noe som også har blitt observert av andre forfattere (Serrano et al., 2002) og Baumann et al. (2011). En årsak til dette kan være at ryttere er under den formening at intens kondisjonstrening øker risikoen for skade, mens studier foreslår at hester som ikke er tilstrekkelig trent, heller ikke er fysiologisk tilpasset det som kreves i en konkurranse (Serrano et al. 2002). I tillegg indikerer denne studien at puls målt under trening har en forutseende verdi for fremtidig skade, noe som tidligere ikke har blitt observert.

Hester som ble testet gjennom hele oppkjøringsperioden til EM, viste at hester som forble haltfrie hadde en signifikant lavere max puls under trening.

Konklusjon og vidre forskning

En åpenbar svakhet med studien var det lave antallet deltakere. Men det eksperimentelle oppsettet var unikt fordi det overvåket prestasjonen og følgende resultat av et komplett nasjonalt lag med kvalifiserte hester og ponnier i forebredelse mot EM. Dette gav innsikt i årsaker til trukkede ekvipasjer, kondisjon og skadefrekvens hos hester og ponnier som konkurrerer på høyt nivå, og resultatet av studien er således meget anvendelig i praksis.

Resultatet av studien er meget anvendelig i praksis

I denne studien måtte hele 45% av ekvipasjene trekke seg fra konkurranse og videre trening pga lokomotoriske skader.

Tidligere rapporter som omhandler ‘wastage’ hos feltrittshester på lavere nivå, har vist noe lavere tall, men av samme betydelighet. Dette kan være p.g.a det lave antallet deltakere i denne studien og tilfeldig variasjon i analysen. Det kan også være fordi hester som konkurrerer på topp-nivå har større sjanse for å skade seg fordi de trener kroppen mot den øverste delen av fysiologisk kapasitet. Det er derfor nødvendig at andre nasjoner foretar lignende undersøkelser for å bedre fastslå ‘wastage’ prosenter og forstå effekten av treningsmetoder.

Gi oss gjerne beskjed hvis du finner noe feil i innlegget.

Kilder: 

Munsters, C.B., van den Broek, J., Welling, E.,  van Weeren, R. og Sloet van Oldruitenborgh-Oosterbaan, M. (2013) A prospective study on a cohort of horses and ponies selected for participation in the European Eventing Championship: reasons for withdrawal and predictive value of fitness tests. Veterinary Research, 9, 182.

O’Brian, E., Stevens, K.B., Pfeiffer, D.U., Hall, J. og Marr, C.M. (2005) Factors associated with the wastage and acheviements in competition fo event horses registered in the United Kingdom. Veterinary Records, 157, 9-13. 

Singer, E.R., Barnes, J., Saxby, F. og Murray, J.K. (2008) Injuries in event horses: Training vs. Competition. Veterinary Journal, 176, 76-81. 

Amory, H., Art, T., Linden, A., Desmecht, D., Buchet, M. and Lekeux, P. (1993) Physiological responses to the cross-country phase in eventing horses. Journal of Equine Veterinary Science, 13, (11), 646-650. 

Bitschnau, B., Wiestner, T., Trachsel, D.S., Auer, J.A., Weishaupt, M.A. (2010) Performance parameters and post-exercise heart-rate recovery in Warmblood sport horses of different performance levels. Equine Veterinary Journal, 42, (38),17–22.

De Moffarts, B., Kirschvink, N., Van Erck, E., Art, T., Pincemail, J., Lekeux, P. (2005) Assessment of the oxidant-antioxidant blood balance in a field exercise test in Standardbred and eventing horses. Equine Competitive Exercise Physiology, 2, (4),253–261.

Muñoz, A., Riber, C., Santisteban, R., Vivo, R., Agüera, E.I., Castejón, F.M. (1998)Investigation of standardized exercise tests according to fitness level for three-day event horses. Journal of Equine Science, 9,(1),1–7.

 White, S.L., Williamson, L.H., Maykuth, P.L., Cole, S.P., Andrews, F.M. (1995) Heart rate

Response and plasma lactate concentrations of horses competing in the speed and endurance phase of 3-day combined training events. Equine Veterinary Journal, 27, (20), 52–56.

Van Oldruitenborgh-Oosterbaan, M.M.S., Wensing, T.H., Breukink, H.J. (1987) Standardised exercise test on a track to evaluate fitness and training of saddle horses, I: Equine Exercise Physiology II. Davies, California: ICEEP Publications; 68–76.

Katz, L.M., Bayly, W.M., Hines, M.T., Sides, R.H. (1999) Differences in the ventilator responses of horses and ponies to exercise of varying intensities. Equine Veterinary Journal, 31, (31), 49–51.

 Katz, L.M., Bayly, W.M., Roeder, M.J., Kingston, J.K., Hines, M.T. (2000) Effects of training on maximum oxygen consumption of ponies. American Journal of Veterinary Research, 61, (8), 986–991.

Clayton, H.M. (1991) Heart rate monitoring. I: Conditioning sport horses. Saskatoon, Saskatchewan, Canada: Sport horse publication..

Serrano, M.G., Evans, D.L., Hodgson, J.L. (2002) Heart rate and blood lactate responses during exercise in preparation for eventing competition. Equine Veterinary Journal, 34, (34), 135–139.

 Bailey, C.J., Reid, S.W.J., Hodgson, D.R., Bourke, J.M., Rose, R.J. (1998) Flat, hurdle and steeple racing: risk factors for musculoskeletal injury. Equine Veterinary Journal, 30, 498–503.

Murray, R.C., Walters, J.M., Snart, H., Dyson, S.J., Parkin, T.D.H. (2010) Identification of risk factors for lameness in dressage horses. Veterinary Journal, 184, 27–36.

Baumann, J., Holzhausen, H., Leinker, S., Martens, S., Weddige, I (2011) Comparison of heart rate, lactate and velocity between training and competition in 3-to 4-star eventing horses. I: In proceedings of the 7th ISES Conference. The Netherlands: Hooge Mierde; 81.


Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s