Treningshelg med Tony Andrè Hansen

Jeg var på Stall Elset Gård i 2015, under en treningshelg med Tony Andrè Hansen. Tony har som kjent en rekke gode internasjonale prestasjoner å vise til – men hvordan er han som trener?

Skrevet av Trine Melinda Vollan Fjellstad

For å forsikre meg om at jeg virkelig fikk med meg hva slags konsept denne talentfulle rytteren ville trene ekvipasjene etter, besluttet jeg å ta med meg min egen hest, og hive meg med på treningen. Etter vel tre års pause fra konkurransebanen, ett års pause fra å hoppe noe som helst, og i hvert fall to år borte fra noe slags organisert trening, tenkte jeg at det lett kunne by på utfordringer. Ikke minst for Tony, som jeg fryktet fikk testet både tålmodighet og sine pedagogiske evner.

Dag 1

Uansett, jeg og havregampen møtte opp, svært fornøyd og ved godt mot. Det var 2 grupper, og jeg skulle ri på gruppe 2, og fikk mulighet til å observere litt fra sidelinjen.

Rytterne varmet opp på egen hånd i ca. 20 minutter. Tony Andrè startet så timen med å snakke litt med hver enkel rytter. Etter det var moroa over. Rytterne måtte starte timen ved å ri uten stigbøyler. Over bommer. Med ettergift. Med tærne pekende ned mot bakken. Intensjonen med øvelsen var blant annet å forsterke den korrekte sitsen: «Sterk og stabil undersjenkel gir en sterk og stabil overkropp!» Får rytterne streng beskjed om.

Rytterne rir uten stigbøyler over bommene, og må fokusere på å slappe av i kroppen og være ettergivende i hånden.

Sterk og stabil undersjenkel gir en sterk og stabil overkropp

Tony snakker mye om den grunnleggende ridningen. Han forklarer at det blir mye bomarbeid den første timen. Det er mindre belastende på hesten, men likevel får ekvipasjene trent på korrekt grunntempo, slik det skal være i konkurranse. Rytteren får også jobbet med avstandsbedømmelsen sin, og kjenne hvor man er i forhold til bommene.

Galoppbommer uten stigbøyler

Etter at han hadde ´torturert´ elevene ferdig og gav dem stigbøylene tilbake, laget han en bane av bommer på bakken, og noen få hinder.

Tony er NØYE – men heldigvis ikke på den irriterende måten – når han til en hver tid presiserte riktig bruk av rideveier, grunngalopp og rytme. Han sa flere ganger at det rytterne tar med seg i svingene, følger dem gjerne til neste hinder. Tony brukte timen til å jobbe med rytternes tekniske rideferdigheter og hestenes ridbarhet. Han sier at han gjerne ønsket å gi rytterne noe de kunne ta med seg og jobbe med i egen treningshverdag.

Det vi tar med oss i svingene følger oss gjerne til neste hinder

Jeg må innrømme at jeg stod på sidelinjen å tenkte etter om vi hadde noe bra smertestillende og betennelsesdempende liggende hjemme noe sted, og angret noen sekunder for at jeg ikke lot den pent brukte, overvektige 6 år gamle vallaken min stå igjen hjemme.

Heldigvis var bekymringene grunnløse. Tony André er heldigvis flink å tilrettelegge, og kreve av hest og rytter der de er både med tanke på kondisjon, tekniske ferdigheter og erfaring.

Dag 2

På dag nummer to, er det fortsatt fokus på grunnarbeidet. Vi startet opp med travbommer og tempovekslinger: Først traver vi over bommer opp midtlinjen med fokus på ettergift i hånden og en avslappet overkropp. Vi lager deretter 2 små serpentinebuer i nedsittende trav, før vi øker travet ned langsiden i lettridning. Før vi kommer til hjørnet, skal vi ha samlet hesten igjen. Tony minner oss også på at den utvendige tøylen er samlende. Han ber oss om å sette oss ned i salen og samle hesten FØR vi rir gjennom hjørnet – Uten å miste energien til hesten! Han forklarer at det er mye lettere å kreve noe av hesten når den er rett i kroppen, enn å begynne og justere hesten på bøyd spor. «Det du ikke får gjort før svingen eller vendingen, er for sent» forklarer den sympatiske treneren.

Det er lettere å kreve noe av hesten når den er rett i kroppen, enn å begynne å justere den på bøyd spor. Det du ikke får gjort før svingen eller vendingen, er for sent.

Tony snakker om viktigheten av å ri lydighet i hesten ved å ha varierende økter. Når han sikter til varierende trening, mener han ikke bare å variere treningsinnholdet fra dag til dag, men at treningen i seg selv er varierende: Tempovekslinger, øvelser, bommer, serpentinebuer o.l.

Tempovekslinger i trav: Øk lengden på travstegene til hesten ned langsiden uten at den mister takt og balanse

Etterpå fikk vi (endelig) lov å begynne å hoppe hinder. Gruppe 1 hoppet også noe dagen i forveien, mens gruppe 2, som ikke var kommet like langt i utdannelsen, måtte jobbe mer «på bakken» før vi fikk begynne å hoppe.

Det er viktig å ikke gå for mye med hesten over hinderet

Vi begynte med travhopping. Tony forklarer at travhopping faktisk er en fin måte å observere rytterens bevegelser på hesteryggen. Rytterens bevegelser har en tendens til å komme tydeligere frem under travhopping. Hvis en rytter for eksempel er for mye ´med´ hesten (lener seg for mye frem) over hinderet, vil dette komme tydelig frem under travhoppingen. Tony sier at vi skal fokusere på ettergift, og la hesten hoppe hinderet selv. Hvis vi er for mye ´med´ hesten, vil vi forstyrre balansen.

Rytterens bevegelser på hesteryggen har en tendens til å komme tydeligere frem under travhopping.

Til slutt fikk vi hoppe en bane. Først la Tony opp til en bane med bare rette linjer som vi fikk prøve oss på. Han snakket til oss underveis om riktig grunntempo, jevn rytme, og god utnyttelse av rideveier.

Til slutt hevet han også hindrene litt, og la inn en brutt linje på seks galoppsteg, slik at vi fikk litt å bryne oss på.

Hva kreves av en god sprangrytter? Hvilke egenskaper har en god spranghest?

Etter treningen fikk jeg mulighet til å stille Tony noen spørsmål. Etter en helg med mye trening, ville det være interessant å vite noe om hva han mente kan være sentrale egenskaper hos en god sprangrytter og en god spranghest.

Hos sprangryttere, nevner Tony først tålmodighet som en viktig egenskap. Han forklarer at det er små marginer i sporten som avgjør om du henger med eller ikke. «Ett riv, så kan du være ute. Du må tåle nedturene, og kunne hente deg fort inn igjen,» sier den sjarmerende sprangrytteren smilende. Det krever enormt mye trening for å kunne hevde seg. «Du må være villig til å ofre mye.»

Du må tåle nedturene, og kunne hente deg fort inn igjen.

Dessuten må en god sprangrytter kunne ri flere hester. Som regel krever det at rytteren har mye erfaring eller mengdetrening for å nå opp i sporten. For de fleste innebærer dette å kunne ri flere forskjellige typer hester. «Så er det viktig å ha godt håndlag med dyra, for å unngå å bruke for mye tvang.» Sier Tony med et alvorlig utrykk.

Det er viktig å ha godt håndlag med dyra, for å unngå å bruke for mye tvang.

Og skal du være den som gjør det bedre i konkurranse enn andre, må du være den som trener best! «Møt alltid godt forberedt på stevner!» sier Tony strengt.

Av en god spranghest kreves det psykisk kapasitet: hesten må ha både vilje og mot til å hoppe. Hesten må selvsagt også ha både teknikk og kapasitet, og ikke minst ridbarhet.

«Men ridbarhet og teknikk er sider ved hesten som kan forbedres og må jobbes med», sier Tony, når jeg nevner at det er jo ikke alle hester som hopper slik som den skimle hingsten hans. Tony forklarer at han har vært nødt til jobbe for å forbedre forbeinsteknikken til hingsten. På spørsmål om hvordan, svarer han villig at man blant annet kan jobbe med stuss- og hinderserier. Han sier at han må gi hesten plass foran hinderet.

Avslutningsvis dreier samtalen seg inn mot viktigheten av riktig og god grunntrening. «Man må alltid gå tilbake til basic.» «Alltid!» understreker Tony. Hvis man slurver med grunntreningen, og begynner å “slappe av” vil man ikke lykkes. Klart, en erfaren rytter vil være mer effektiv i sin grunnleggende trening enn en mindre utdannet rytter. Men prinsippet er det samme uansett hvor lenge èn har ridd. Grunntreningen kommer man aldri unna.

Prinsippet er det samme uansett hvor lenge èn har ridd. Grunntreningen kommer man aldri unna.

Tony forteller at han selv jobber mye med bommer på bakken, slik han har trent med oss. Det er mindre belastende for hesten, og gir rytteren den mengdetreningen som trengs. «Man kan jo ikke hoppe hestene for ofte», maner den talentfulle og sympatiske rytteren. Å ri på bommer kan man gjerne gjøre hver dag, men 2-3 dager i uken er bra.

Ok, jeg tror jeg har forstått. Evne til å prestere godt i denne sporten er en ferskvare! «God» er ikke noe du ER når du kommer til et visst nivå. Det må vedlikeholdes – hele tiden. Og det koster.

Hva synes vi om Tony?

Alle som var med på treningen virket veldig fornøyde. Tony har gode pedagogiske evner og han er tålmodig: Han tar seg god tid til hver enkelt elev, forklarer komplekse oppgaver uten å bli irriterende eller masete. Han kan godt bli litt streng, men uten å hyle og kjefte på elevene sine. Han tar seg heller tid til å forklare – til han er sikker på eleven har forstått oppgaven sin. Det er et godt pedagogisk grunnlag, og en forutsetning for at rytteren skal utvikle seg.

Tony er streng nok til å få rytterne til å fokusere, men ikke så streng at man mislykkes med oppgavene fordi man blir usikre eller nervøse. Tony er flink å balansere ros og konstruktive tilbakemeldinger. God pedagogisk grunnlagstenkning oppfordrer nemlig til å gi oppgaver på en slik måte at elevene utvikler seg, og får en følelse av mestring.

Gi oss gjerne beskjed hvis du finner noe feil i innlegget.


Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s