Et steg nærmere å designe din egen hest?

Kunstig inseminering har ført til at den beste hingsten kan plukkes ut uansett geografisk tilhørighet mens embryo-overføring gjør at vi kan hente opptil flere ferdig produserte embryoer fra verdifulle kvalitetshopper. Når kjønnssortering en gang i fremtiden blir kommersielt tilgjengelig, vil vi også kunne bestemme om vi vil ha en kommende avlshingst eller elitehoppe.

Skrevet av Jessica Gunnulfsen, MSc.eq.science

Hva er kjønnssortering?

Kjønnssortering av sperm ble utviklet i 1989 ved hjelp av såkalt ‘flow cymetri’- teknikk. En avansert høyhastighetssentrifuge sorterer spermier som bærer enten Y- eller X chromosomer. Nøyaktigheten av denne teknikken er høy – opp mot 90%. Tidligere har kjønnssortering av sperm vært en lite aktuell teknikk å bruke i hesteavl grunnet lave sorteringsrater og nedsatt spermfunksjon etter sorteringsprosessen.

Forskere anslår at det trengs 500 millioner spermier for å befrukte en hoppe, og dersom disse skal kjønnssorteres trengs store doser for å oppnå samme fruktbarhetsrater. Nyere teknikker som involverer inseminering av spermier direkte inn i egglederen (DUI – Deep Uterine Insemination) har ført til at spermtallene kan reduseres betraktelig; forskere arbeider med doser fra 50 til 200 millioner spermier.

Frem til nå har det kun vært praktisk anvendelig som fersk sæd i storfe, men nå har forskere startet evalueringen av effektiviteten av denne teknikken i kombinasjon med embryo-overføring.

Hvorfor kjønnssortere?

I noen disipliner er hingster eller vallaker å foretrekke og i andre grener er hopper å foretrekke. Majoriteten av polohester for eksempel er hopper. Vanligvis er hoppene valgt ut som donor til et embryo-overføringsprogram om våren, før de raskt vender tilbake til sporten mens en surrogathoppe tar seg av drektigheten og oppfostring av føllet.

I fullblodsindustrien og i klassisk ridning er hingster å foretrekke, og på auksjoner er det rapportert høyere innkjøpssummer for hanndyr enn hunndyr. I Aachen International Horseshow (CHIO) i Tyskland i perioden 1928 – 2010, var kun 24,1% (1641 av 6801) av hestene i finaleomgangene i sprang og dressur hopper.

Resultatet av studiet

Over tre avlssesonger (fra 2009 – 2011) ble 938 brunstsykluser kunstig inseminert med kjønnssortert sperm (sortert for X-chromosomet) ved hjelp av DUI. 10,6% av hoppene fikk ikke eggløsning, men fra de resterende 838 syklusene ble det foretatt 435 ‘flushings’ (skylling av livmoren) som inneholdt mellom ett og tre embryoer hver. Kun ett embryo ble plassert i hver surrogathoppe og etter 25 dager gjennomgikk alle en drektighetsscan. Hele 81,5% av hoppene hadde beholdt drektigheten.

Nøyaktigheten av kjønssorteringen ble evaluert til 90,3%

Nøyaktigheten av kjønssorteringen ble evaluert til 90,3% og videre resulterte dette i en 39% (325 hoppeføll ut av 838 embryoer) sannsynlighet for drektighet per brunstsyklus, eller 2,5 ‘flushings’ for å oppnå en suksessfull drektighet, evaluert som surrogathoppe drektig med hoppeføll ved 75 dager.

Oppskriften på suksess? En oppsummering

Nye metoder fører oss et steg nærmere spesialdesignede hester:

  • `Flow cymetri’- teknikk: En avansert høyhastighetssentrifuge sorterer spermier som bærer enten Y- eller X chromosomer.
  • DUI – Deep Uterine Insemination: Gjør det mulig å redusere mengden spermier til inseminasjon fra 500 millioner spermier til doser på mellom 50 til 200 millioner spermier.

Hvorfor kjønnsortere?

I noen grener er hopper å foretrekke foran vallaker og hingster, som for eksempel i polo. Fullblodsindustrien samt ridesporten foretrekker gjerne hingster og vallaker.

Forskerne av dette studiet beskriver følgende faktorer for suksessfull bruk av kjønnsorientert fersk sæd:

  • Et veletablert og utprøvd protokoll for test av sperm før – under- og etter kjønnssorterinsprosedyren, inkludert erfarne teknikkere.
  • Valg avhingster som er gunstige ifølge spermkvalitet og tidligere fruktbarhetstall.
  • Professionelt personell; én veterinær til å scanne hopper hver 6. til 8. time under eggløsning og en stutteriansatt til å håndtere hoppene til enhver tid.
  • To eller tre brunstsynkroniserte surrogathopper for hver produserte spermdose for å garantere at minst én hoppe er nær eggløsning ved inseminering.

Resultat av studiet: Nøyaktigheten av kjønssorteringen ble evaluert til 90,3%.

Gi oss gjerne beskjed hvis du finner noe feil i innlegget.

Referanser:

Panarace, M., Pellegrini, R.O., Basualdo, M.O., Belé, M., Ursimo, D.A., Cisterna, R., Desimone, G., Rodrígiez, E. Og Medina M.J. (2014). First Field results on the use of stallion sex-sorted semen in a large-scale embryo transfer program, Theriogenology, 81, 520-525. 

Aurich, C. og Schneider, J. (2014) Sex-determination in horses- Current status and future perspectives, Animal Reproduction Science, in press.

Chezum, B. og Wimmer, B. (1997) Roses or lemons: adverse selection in the market for Thoroughbred yearlings. The Review of Economics and Statistics, (79), 3, 521-526.

Samper, J.C., Pycock, J.F. og McKinnon, A. O. (2007) Current Therapy in Equine Reproduction, Saunders: St. Louis


Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s