Bedre vedlikehold av kondisjon og benmineral-innhold hos beitegående hester

Hvilke faktorer skal man ta hensyn til når man skal trene opp en heste etter skadeperiode? Hva skjer med en heste som blir stående i korte eller lengre perioder på grunn av skader eller dårlige rideforhold? Hva skjer med en unghest som skal tilvennes et liv på stall?

Skrevet av Jessica Gunnulfsen, MSc.eq.science 

Det kan være problematisk å vedlikeholde kondisjons- og treningsnivået til en hest, som av uforutsette årsaker må være ute av trening over en lenger periode. Hesten taper seg muskulært, noe som svekker hestens holdbarhet.

Unghester har vist en reduksjon i benkvalitet i perioder uten trening og daglig mosjon. Hester opprettholder fysisk form i ca 8 uker uten trening, avhengig av alder og opprinnelig kondisjon, selvsagt. Men selv om hester fra naturens side opprettholder fysisk form lenger enn mennesker, har det blitt observert reversering av muskeladapsjoner, kapillærdensitet (tetthet av de små blodårene) og aerobiske muskelenzymer etter bare tre måneder uten trening. Forskere har rapportert raskere utmattelse, redusert inntak av VO2 (luftvolum) og redusert muskelrekruttering hos hester som gjennomgikk et nedtrappingsprogram.

Ut fra disse observasjonene er det mulig å fastslå at de fysiske effektene av lange opphold uten trening, samt tiden det tar å oppnå tilsvarende form som før pausen. Treningsopphold forstyrrer i tillegg den tekniske treningsfremgangen, da de første ukene må brukes til å bygge opp muskulær kondisjon. Vi vet fra tidligere studier at nedsatt muskelstyrke ofte kan føre til ulike belastningsskader og i værste fall seneskader.

Studiet

Forfatterne bak dette studiet ønsket å sammenligne prestasjonskapasiteten på hester som blir tatt ut av trening for en lenger periode. Forfatterne sammenlignet hester som ble daglig ´tvangs´mosjonert (Gruppe T) med hester som gikk på utegang uten tvungen mosjon (Gruppe U), og hester på bokshvile (Gruppe B).

Det ble brukt 16 hester av noenlunde samme type, alder og vekt som ble tilfeldig inndelt i tre grupper; 6 hester på utegang, 5 hester ble ´tvangs´mosjonert, og de resterende 5 fikk bokshvile. Alle hestene hadde fulgt samme treningsprogram i 12 uker før prosjektet startet. Hestene på utegang ble sluppet på beite (ca. 40,5 hektar) i moderat ulendt terreng i 14 uker. De resterende gruppene var oppstallet om dagen og sto på beite (ca. 0,5 hektar) om natten. Hestene i de oppstallede gruppene ble gitt høy og kraftfor, mens hestene på utegang kun hadde tilgang på gress. Til gjengjeld hadde gresset et høyere proteininnhold enn høyet og kraftfôret som ble brukt, men noe lavere energiinnhold. T-gruppen (de som ble ´tvangs´mosjonerte), ble ridd mellom en og to timer per dag, fem dager i uken med lett til moderat intensitet.

Eiere og trenere burde ha i bakhodet at lange perioder med bokshvile har stor innflytelse på evne til vedlikehold av muskler og benkvalitet, og bør prioritere rikelig med utegang for å forsikre seg en sunn og holdbar brukshest.

Alle hestene ble veid og evaluert ifølge en standardisert skala for kroppskomposisjon hver 2. uke. I tillegg ble kroppsfett målt ved bruk av ultralyd før og etter testperioden, sammen med røntgen av knærne og en mineralanalyse av hver enkelt hest, for å estimere mineralinnhold og bendensitet.

Ved starten og slutten av prosjektet gikk hestene gjennom en standardisert treningstest for å evaluere kondisjonen ved hjelp av en hjertemonitor, analyse av melkesyrenivå og kroppstemperatur. Hver 4. uke fikk hestene på utegang en GPS festet til grimen i 24 timer for å estimere mosjonsnivå (distanse og fart).

Resultat av studiet

Data som ble registrert under den avsluttende treningstesten, viste at det kun var hestene i gruppe B (bokshvile) som forfalt fysisk gjennom perioden. Dette kom tydeligst frem på hjertemålingene, som var betydelig høyere enn gruppe U (utegang uten tvungen mosjon) og T-gruppen (daglig´tvangs´mosjonert) etter galoppintervall og etter ett minutts restitusjon.

I tillegg hadde B (bokshvile) -gruppen høyere nivå med melkesyre i den avsluttende testen enn det som ble målt i begynnelsen. Det var ingen signifikante forandringer i vekt og kroppskomposisjon, men U-gruppen (utegang uten tvungen mosjon) demonstrerte noe forhøyet mineralinnhold etter perioden på gress.

Hestene på utegang vedlikeholdt formen på lik linje med hestene i T-gruppen (daglig´tvang´ mosjonert). Noen av verdiene foreslår at hestene på utegang forbedret kondisjonen, da disse hestene hadde lavere hjerterytme gjennom den siste treningstesten og raskere restitusjonstid selv om intensiteten på testene var de samme. T-gruppen viste også lavere hjerterytme i galopp under den avsluttende testen, og sammen med U-gruppen (utegang) hadde disse hestene lavere kroppstemperatur – et tegn på effektiv varmetransport og derfor økt kondisjon.

Det er interessant å bemerke seg at utegang-gruppen økte mineralinnholdet i benet, mens T- og B-gruppen ikke viste signifikant forandring. Tidligere studier har observert en negativ forandring hos hester som tidligere har gått på utegang for så å bli begrenset til en periode med oppstalling (mindre enn 12 timers utegang per dag). Både i denne studien og en studie av Bell, sto hestene ute i minst 12 timer per dag, og det kan virke som at mye utetid kan ha en motvirkende effekt på svekket bendensitet og mineralinnhold.

Denne innsikten er meget relevant når unghester som er under innridning eller trening skal tilvennes et liv på stall. Eiere og trenere burde ha i bakhodet at lange perioder med bokshvile har stor innflytelse på evne til vedlikehold av muskler og benkvalitet, og bør prioritere rikelig med utegang for å forsikre seg en sunn og holdbar brukshest.

Det kan virke som at mye utetid kan ha en motvirkende effekt på svekket bendensitet og mineralinnhold.

Den samme innsikten gjør seg gjeldende når hesten settes i trening etter en skadeperiode. Selv om det ser ut til at hesten tilsynelatende ikke har tapt seg, vet vi at hesten må bygge opp muskelær kondisjon.

Kilder:

Graham-Thiers, P.M. og Bowen, L.K. (2013) Improved ability to maintain fitness in horses during large pasture turnout. Journal of Equine Veterinary Science, 33, 581-585.

Hoekstra, K.E., Nielsen, B.D., Orth, M.W., Rosenstein, D.S., Schott, H.C. og Shelle, J.E. (1999) Comparison of bone mineral content and biochemical markers of bone metabolism in stall- vs. pasture-reared horses. Equine Veterinary Journaly Suppl. 30, 601-604.

Bell, R.A., Nielsen, B.D., Waite, K., Rosenstein, D., Orth, M. (2001) Daily access to pasture turnout prevents loss of mineral in the third metacarpus of Arabian weanlings. Journal of Animal Science. 79, 1142-1150.

Serrano, A.L., Quiroz-Rothe, E., Rivero, J.L. (2000) Early and long-term changes of equine skeletal muscle in response to endurance training and detraining. Pflugers Arch., 441,263-274.

McGowan, G.M., Gollard, L.C., Evans, D.L., Hodgson, D.R., Rose, R.J. (2002) Effects of prolonged training, overtraining and detraining on skeletal muscle metabolites and enzymes. Equine Veterinary Journal Suppl. 34, 257-263.

Mukai, K., Ohmura, H., Hiraga, A., Eto, D., Takahashi, T., Asai, Y., Jones, J.H. (2006) Effect of detraining on cardiorespiratory variables in young Thoroughbred horses. Equine Veterinary Journal Suppl. 36, 210-213.

Clingman, C.C., Staniar, W.B., Smith, T.L., McIntosh, B.J. (2007) Global positioning systems: A tool for quantifying distance, speed, and position in grazing horses. Proceedings of Equine Science Society Symposium. 268-269.


Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s