Ny forskning kaster lys på treningsmetoder i sprangridning

Få studier har tatt for seg treningsmetodene til hester brukt til sprangridning, noe som er nødvendig for å fastsette risikofaktorer for skade og årsaker til frafall.

Skrevet av:  Jessica Gunnulfsen, Msc.eq.science.

Foto av Trine Melinda Vollan Fjellstad

Under ICEEP 2015 konferanse ble det presentert flere innledende studier med fokus på trening av spranghester. Fysiologiske målinger av hester ridd av professjonelle ryttere ble sammenlignet med prestasjoner i konkurranse og ved trening. Data fra såkalte ‘felt-tester’ er meget anvendelige for praktiserende trenere og ryttere, da dette gir et godt innblikk i hestens fysiologiske kapasitet under virkelige forhold.

To forskerteam fulgte en gruppe på 10 hester av forskjellige raser som ble evaluert under et treningsarrangement over tre dager. Dag 1 bestod av oppvarming og avridning rundt en bane på 15 hinder (1.35-1.45m) én gang, to ganger på dag 2, mens dag 3 var runde to en omhoppingsbane på 8 hinder.

Studien ble utført av Roberts et al. (2014). De tok blodprøver og evaluerte muskelsårhet. En internasjonal dommer bedømte sprangteknikk og feilpoeng. Blodprøvene ble tatt før, og ved to anledninger etter avridning (1 min og to timer etter) for å måle muskelverdier (muskelenzymer) og melkesyrenivå. En veterinær og fysioterapeut evaluerte muskelsårhet før og etter trening hver dag.

Målet med studien var å eksaminere forholdet mellom resultat i sprangridning, muskelsårhet og melkesyrenivå, og de kunne rapportere resultat: 

  • Melkesyrenivået økte signifikant ett minutt etter anridning alle tre dager. Når runde to ble ridd var melkesyrenivå markant lavere etter runde to enn etter runde én.
  • De fant en positiv sammenheng mellom melkesyrenivå ett minutt etter avridning og antall feilpoeng daglig og totalt sett.
  • De fant også en sammenheng mellom lavere sprangkarakter for teknikk og grad av ømhet i gluteus muskelene ved dag 2.
  • Muskelverdier ved ett minutt og to timer ettet avridning var signifikant høyere enn før hopping hver dag.

 De fant en positiv sammenheng mellom melkesyrenivå ett minutt etter avridning og antall feilpoeng daglig og totalt sett.

Ut fra disse resultatene kan det konkluderes med at hester med høyere melkesyrenivå etter hopping demonstrerte lavere sprangferdigheter og var mer sannsynlig å vise tegn til muskelsårhet.

Den andre forskergruppen (Tranquille et al. 2014) målte hindertype/høyde, antall sprang og hvilken galopp (høyre -eller venstregalopp) ved avspark og landing under oppvarming og ved banehopping. En GPS festet til rytteren målte fart, mens bevegelsessensorer på kne og hase ble brukt til å måle steglengde samt tid brukt i hver gangart og på hver hånd. Resultatet ble som følger:

  • Gjennomsnittslengde på oppvarming, tid brukt på hver hånd og i hver gangart var lik for hver gang hos den enkelte rytter, mens det var stor variasjon blant rytterne. Gjennomsnitsstid brukt på oppvarming var 18 minutter, men varierte mellom 12-27 min.
  • Antall sprang på oppvarming og hinderhøyde/type varierte ikke mellom dagene.
  • Under oppvarmingen var det markant asymmetri mellom galopphånd ved avspark og landing. I alle tilfeller var venstrebenet det dominante benet for avspark og landing. Det var ingen foretrukket galopphånd ved tilnærmingen til hinderet.
  • Hestene galopperte saktere og med kortere steglengde under oppvarming sammenlignet med banehoppingen.

Under oppvarmingen var det markant asymmetri mellom galopphånd ved avspark og landing. I alle tilfeller var venstrebenet det dominante benet for avspark og landing.

Resultatene fra denne innledende studien som omhandler oppvarmingsvaner til sprangridning indikerer at spranghester varmes opp asymmetrisk hvor venstre hånd dominerer, under konkurranse og ved trening. Dette kan utgjøre en spesifikk risiko på det mest belastede fremben eller bakben over lengre tid!

En studie av Munk et al. (2014) underbygger rapportene som indikerer at spranghester er mindre forberedt for oppgaven de skal utføre på sprangbanen. Forfatterne tok for seg forandringer i melkesyreterskelen (hestens fart ved oppnådd melkesyrekonsentrasjon på 4mmol, forkortet til VLa4) på 19 hester trent av 11 professjonelle og 8 amatørryttere gjennom en utendørssesong. Alle hestene utførte tre Standardiserte Treningstester (ST) for å kalkulere VLa4: April/Mai (ST1), Juni/Juli (ST2) og i September (ST3). I denne perioden ble det notert tid i paddock, skrittemaskin, longering og spesifikke øvelser som gymnastisering og hopping etc. Utifra dataene som ble samlet kunne det rapporteres følgende:

  • Varighet av spesifikke øvelser rangerte mellom 30 – 60 min. Hestene som ble trent av professjonelle ryttere ble trent mindre og med kortere varighet enn hestene til amatørrytterne.
  • Alle hestene økte VLa4 (melkesyrekonsentrasjonen) mellom ST1 og ST2, som et resultat av at trening og gymnastisering varte lenger, samt at antall dager med utslipp økte. Det var ingen avgjørende faktor når variablene ble vurdert hver for seg, men heller kombinasjonen av de ulike faktorene som gjorde utslaget.
  • Melkesyreterskelen til hestene hos amatørrytterne økte mellom ST2 og ST3 når hestene sto lenger i paddock, mens hos de professjonelle rytterne var det tendenser til økt melkesyreterskel et resultat av flere dager med hopping mellom ST 1 og ST2 og lenger varighet på sprangtreningene mellom ST2 og ST3.

De ovenstående forfatterne har begynt kartleggingen av de fysiologiske faktorene som er involvert i sprangridning, og det er mye arbeid som gjenstår for å fastslå hvordan disse faktorene innvirker på prestasjon. Det kan allikevel konkluderes med at økt aerobisk kapasitet kan assosieres med økt prestasjon og redusert trøtthet og melkesyre.

En oppfordring fra forfatterne av studiene er å integrere kondisjonsøkter i treningsregimet til spranghester, ikke overhoppe og ri på varierende underlag for å styrke sener og ledd samt øke blodsirkulasjon.

Gi oss gjerne beskjed hvis du finner noe feil i innlegget.


Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s